Ørneflag, 1243 moh.

VEGARD VESTROM
Klokka 06.30 lørdag 10. mars sto jeg klar ved Vassfarbommen. Ørneflag skulle bestiges, noe jeg ikke har gjort tidligere. Det var 18 kuldegrader, og kulda beit godt i ansiktet.

Turkameratene mine kom, Gunnar Fossholt og Jarle Wilter Slørstad. Alle kjenner Gunnar, og han trenger vel ikke ytterlige presentasjon. Jarle er svigersønn til Anne-Margrethe, en tur- og fjellvant, og ikke minst hyggelig person å dra på tur med.

Jeg må innrømme at det var litt flaut at han minst en gang i året de siste seks årene har vært på Ørneflag. Men slik er det vel, mange av oss lokale er ikke flinke nok til å bruke fjellområdene rundt oss. Det kan vel hende at turen ikke hadde blitt i år heller, hadde det ikke vært for at vi skulle dokumentere ulike aktiviteter rundt tretopphytta til Fosstopp.

Klokka 06.55 forlot vi bilen ved Bogbrua, og vi tok fatt på de 715 høydemetrene som skulle bestiges. Sola var på vei opp over Nordre Dyttholsknatten, mens kulda beit i både ansikt og fingre. Det tok ikke lang tid før kroppstemperaturen hadde steget, og rimet hadde festa seg i skjegget.

Høydemetrene ble lagt bak oss i godt tempo. Jeg var nervøs for at turkameratene mine skulle sette opp et tempo jeg ikke kunne holde tritt med. Jeg er glad for at både Gunnar og Jarle var snakkesalige, og ville dele sine turerfaringer fra området, for da rakk jeg å få igjen pusten, mens de fortalte sine historier.

Da vi nærmet oss Nysetra, fikk vi kjenne sola varme i ansiktet, og vi kunne nyte utsikten innover Bogen, Vassfardalen og ned mot Hedalen, et magisk skue! Snøkledde fjell lå urørt foran oss, kun ett og annet dyrespor var å se. Turen gikk videre oppover mot toppen, og vi fikk se et snøskred som gikk i det bratteste partiet. Gunnar og Jarle planla hvor vi skulle gå opp, og ruta ble lagt i sikkert terreng uten fare for snøskred.

På toppen var det helt vindstille, og sola varma godt. Kaffe og nistepakke ble fortært, mens vi nøyt den spektakulære utsikten, fra Nordmarka i sør til Norefjell, Hallingdal, Hemsedal og Jotunheimen i nord.

Vi hadde alle tre felleski, og vi bestemte oss for å kjøre ned frontpartiet av Ørneflag. Høydemetrene forsvant fort da vi satte utfor. 15-20 centimeter pudder lå oppå en litt skarpere hinne av snø. Gunnar og Jarle danset nedover lia i elegant telemarkstil, mens jeg valgte litt lengre svinger. Teknikken med å kjøre i løssnø var ikke helt innlært for min del, men neste gang sitter den forhåpentligvis bedre.

I effektiv gange går man opp til toppen på ca. 3 ½ time, og nedover kjører man på ca. 1 time. Vi valgte å kjøre gjennom skogen til vi nærmet oss Haugebogsetra, og kjørte derfra Storekrakvegen ned til Bogbrua.

I Hedalsfjellet har vi milevis med fine preparerte løyper, men våger man seg utenfor løypene, kan man få storslagne opplevelser i løyper man tråkker selv.
Oppfordringen min er uansett, kom deg ut i fjellet, bruk de etablerte løypene, eller lag dine egne løyper.

• For turbeskrivelse se Fosstopp sine nettsider.