Hvem skal vi tro på?

ARNE HEIMESTØL

Ordfører Kåre Helland har sagt at han ikke er bekymret for kommunens gjeld  – selv om denne skulle komme over 90 % av et årsbudsjett. Det politiske flertallet har gjennom sine handlinger i inneværende periode vist at de deler denne oppfatningen.

Det som er viktig å være klar over, er at gjeld og renter skal betales uavhengig av alt annet, og da må de øvrige utgifts- og inntektspostene tilpasse seg.

Kommunerevisjon IKS har lagt fram en revisjonsrapport som peker på flere utfordringer. Se utdraget vi har limt inn nedenfor.

Mitt spørsmål til kommunestyrerepresentantene er kort og godt: Hvem skal vi tro på når bildet av kommunens økonomiske situasjon skal tegnes?

Disposisjonsfond (inkl. årets mindreforbruk kr 2,6 mill.) på kr 43,7 mill. Det utgjør 13,9 % av sum driftsinntekter, og kommunen er for 2018 innenfor anbefalt nivå på 10—15 %. Dersom man trekker fra balanseført premieavvik, kr 14,8 mill. (som skal tilbakeføres og belastes drift i løpet av 7 år), vil disposisjonsfond tilsvare 9,21 % av driftsinntektene for 2018.

Kommunen har budsjettert med bruk av disposisjonsfond i 2019, i underkant av kr 10 mill. totalt. Når budsjettert bruk av fond er gjennomført, er disposisjonsfondet på ca. 6 % og godt under anbefalt nivå. Når fondet er lavere enn 10 %, er vår anbefaling å ikke budsjettere med bruk av disposisjonsfond.

Sum langsiktig gjeld på kr 216 mill., som tilsvarer 69 % av sum
driftsinntekter: Langsiktig gjeld / låneopptak bør ifølge anbefalinger ikke overstige 75 % av sum driftsinntekter. l 2018 er langsiktig gjeld innenfor anbefalt nivå. Med tall fra budsjettet for 2019 vil langsiktig gjeld (hensyntatt betalte avdrag)
tilsvare ca. 87,6 % av driftsinntektene. Vi gjør oppmerksom på at avdrag på lån anses da å være en vesentlig belastning for driften.
Kommunen har ikke mulighet til å frigjørere midler til drift ved å redusere avdragsbelastningen, da kommunen har betalt avdrag på lån tilsvarende minste tillatte avdrag, jf. omtale i note 16 til regnskapet.

En vesentlig del av kommunens innlån er sertifikatlån og obligasjonslån (kr 177 mill. av totalt kr 216 mill.). Herunder kr 77 mill. i sertifikatlån med 6 måneders forfall, som betyr at lånet forfaller i sin helhet og må refinansieres to ganger pr år. i tillegg et obligasjonslån på kr 100 mill. som ikke avdras, men forfaller i sin helhet om 10 år. Vi gjør oppmerksom på at i forhold til ordinære banklån kan det være økt refinansieringsrisiko på slike lån, dvs. risiko for at kommunen ikke får nye lån på det tidspunktet lånet forfaller i sin helhet, eller risiko for at lånet må refinansieres til en vesentlig høyere rente. Basert på kortere historie er en slik refinansieringsrisiko lite reell, men om framtida kan få si noe sikkert. Kommuner plikter iht. kommuneloven å forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, herunder begrense refinansieringsrisiko ved opptak av lån (jf. kommunelov § 14-1, samt forskrift om finans— og gjeldsreglement).

Kommunen skriver i sin årsmelding for 2018 kap. 4.2 at de er bevisst på eventuell refinansieringsrisiko. Vi minner om at det for 2019 ikke kan tas opp mer i lån enn vedtatt lånefinansiering fratrukket ubrukte lånemidler. Låneopptak er begrenset til bruk av lån etter fradrag for ubrukte lånemidler.