Avvist av mamma

Ruth Heidi var mellom 10 og 14 dager gammel da hun ble overlevert fra sin biologiske mor og inn i nye armer. Nå står hun fram med sin historie i VG. Hun ønsker å fortelle hvordan det er å leve med mange spørsmålstegn.

• Ruth Heidi har ingen problemer med å bruke eget navn. Se oppslaget her. En lengre versjon av artikkelen kommer i papiravisen lørdag 13.4.

Ikke alltid solskinnshistorier
– Å være norsk adoptert er ikke alltid slike solskinnshistorier som vi ser i "Tore på sporet". Jeg fant ut at jeg ikke hadde noen rettigheter da min biologiske mor ikke ville ha noe med meg å gjøre da jeg i voksen alder forsøkte å kontakte henne . Navnet hennes hadde jeg fått av fylket jeg ble født i, men med det stoppet det. 

Ruth Heidi har heller ikke funnet sin far. Noen har gitt henne tips om hvem dette kunne være. Det viste seg at denne mannen var død, men barna hans levde. De satte ikke pris på å bli kontaktet. – Du forsøker å kaste skam over oss, var svaret Ruth Heidi fikk.

Etterlyser forskning
Ruth Heidi deler skjebne med flere andre adopterte. Nå etterlyser hun forskning på fenomenet. – Jeg håper adopsjon er et tema samfunnet vil sette søkelyset på slik at vi kan lære hva som kan gjøres annerledes og bedre i framtiden. Tomhets- og ensomhetsfølelsen jeg har hatt i  mange år, har vært tung å bære. Å bli avvist av sin egen mor, er svært vanskelig.

Rett til å kjenne sitt opphav
Ruth Heidi er sterkt opptatt av barns rettigheter. – Når adopterte barn blir store, må de ha rett til å få vite hvem de biologiske foreldrene er.

Mange tilbakemeldinger
Artikkelen i VG førte til en strøm av henvendelser i helga. Mange satte stor pris på at Ruth Heidi hadde stått fram med sin historie, og mange hadde fortellinger med sterke likhetstrekk.

Organisasjon
Ruth Heidi er nå styremedlem i organisasjonen Adopterte. – Det er utrolig godt å ha et sted vi kan møtes, for det er medlemstreff flere ganger i året.

Denne organisasjonen har fått medhold i at den  adopterte skal få varsel når mappen hos fylkesmannen oppdateres med ny informasjon. Dette er aktuelt  når biologisk familie kontakter fylket for å legge noe i mappa. Når barnet har fylt 18 år, kan det selv ta stilling til hva det vil gjøre med slik informasjon. Det kan være et bidrag til at adopterte lettere kommer i kontakt med sitt biologiske opphav og sin slekt.