Sist oppdatert: 08.08.2019 17:13

Hedølingens habitt (Hedølingens habitat)
  BJØRK MATHEASDATTER

«Vil dere bli med å se på aktivitetsparken de holder på å lage?» slang jeg ut her tirsdag ettermiddag. Og noen minutter etterpå var vi fire generasjoner og en hund i bilen. Vel fremme ved skolen undret vi oss over at parkeringsplassen nesten var full, enda det var midt i ferien.

Og da vi rundet hjørnet på skolebygningen fikk vi svaret. Der krydde det av små og store hedølinger i arbeidsklær, blant de flotteste leke - og hinder-apparater vi har sett. Ja, til og med en ordentlig lekeplass-karusell. Det må vi ellers til Hellas for å kunne fryde oss over.

Vi stod der i sommerkjoler og kjente oss litt malplasserte og skamfulle over at vi ikke visste det var dugnad. Men småfolket kom stormende til for å hilse på hunden og den minste av oss ble dratt med i leken. I dugnadspausa ble vi alle raust invitert på pølser, is og brus, selv om vi så visst ikke hadde fortjent det, for ingenting annet enn beundring og glede hadde vi bidratt med. Men ekte beundring og glede det kjente vi. Og en aldri så liten tåre i øyekroken, for denne bygda der en ser besteforeldre og foreldre i samarbeid for å skape en vakker og attraktiv aktivitetspark. En park som er god både for kropp, øye og sinn.

Slikt skjer i Hedalen. Der noen setter seg ned og skriver søknad etter søknad om penger. Der andre arrangerer innsamlinger og lotterier. Der en ser de samme folka organisere dugnad som en ser organisere skiløp for unga på Høgdefjell i påska. Der det å være sammen kan være å finne fram trillebårer og riva og maskiner og alt en kan bidra med av hjerne, hjerter og hender for å skape noe for hverandre. For unga som er her nå og for dem som kommer etter. For å gjøre bygda god å leve i. Ja, til og med bålplass og sitteplass et det tenkt på for de voksne som sitter og prater i parken, mens unga ligger i vogn eller leiker. Det er så mange andre steder å møtes enn på kafé eller pub. Og nesten ingenting er vel finere enn samvær der man skaper noe sam-men.

Ordet habitat betyr; der en art hører til og har sitt beste livsmiljø. Av dette ordet kommer også ordet habit, som på engelsk betyr to ting: vane og det man kler seg i. Og jammen sier en ikke det i Hedalen og: «Har du fått ny habitt?» Det sa i alle fall bestefar til meg når jeg hadde fått nye klær. Våre vaner er altså det vi hører til i, det vi har på oss.

Vi var skikkelig rørt da vi kjørte hjem etter første møte med Hedalen aktivitetspark. Her i bygda er ikke dugnad et ord i festtaler. Det er heller ikke et ord som skremmer vettet av folk. Samarbeid og innsats for felleskapet, et ønske om å gjøre noe godt for bygda og hverandre - det er hedølingens habitt eller vane. Slik er det i dette habitat: Mange gjør mye for å skape et godt livsmiljø. For et sted å høre til!