Luciafest fra tilskuerplass

Etter 22 luciafester bak og foran scena og 4 som «bare» mor, var det rart å komme på luciafest tirsdag som «spesialinvitert pensjonistlærer». Det ble mange inntrykk som jeg aldri før har lagt merke til, for eksempel hvor fint bordene var pyntet!

Fra skuespillet
 

Fjerdeklassingene var programledere, som tradisjonen er, og de ønsket velkommen og ba oss skru av mobiltelefoner og være stille når det er program på sena.
 

Inger Olea Digene spilte piano både til allsangen og til skuespillet, og Geir Øverby hadde rigget lyd og lys (som vanlig), enda ingen av dem har barn eller barnebarn på skolen nå, men i dugnadsbygda hjelper man jo til...
 

Så ble det en times forestilling med innøvd skuespill. I år var det scener fra Hakkebakkeskogen. Den gamle dukkekrok-veggen som ble kjøpt inn i 1997, var gangbar kulisse i år også, med og uten tepper med bilde av skog og fjell, og talerstolen hadde fått trekk med bilde av et tre. Dermed kunne Morten Skogmus være trygg for reven på toppen av den.

Og reven ble lurt både for musestek og tilrana pepperkaker, Brumlemann ble vasket og bortført og reddet, baker-gutten tullet med pepperkakeoppskriften, mens folk i salen humret og koste seg med de gamle fortellingene fra Torbjørn Egner.

Til slutt ble jo Bamses fødselsdag feiret med sang og gaveoverrekkelser. Og barna på sena gikk inn i rollene med innlevelse og sangglede!

Fortellerrollene ble besatt av tre barn fra fem til sju år, og det var ikke lite de hadde å lese, heller!

Avslutningssang på skuespillet
 

Aldri har vel kakao og gjærbakst smakt så godt på luciafest! Det var rene luksusen å sitte på en stol hele pausen og bli oppvartet av ivrige elever og foreldre og ha en hyggelig prat med kollega Bjørg ved siden av.

For hvor lang er egentlig luciafesttradisjonen i Hedalen? Da hun kom som lærer til bygda i 1980, husket hun at det var luciafest på storklasserommet. I så fall er tradisjonen 40 år gammel. Enda eldre lærere enn oss, vet sikkert noe om det.
 

Etter pausen var det blant annet Lucia-tog. I år besto det av seks jenter i 3. klasse, og de synger klokkerent og stødig og er godt disiplinerte, så her var det bare å lene seg tilbake og nyte hele opptoget!

Lucia-toget
 

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis med første vers av «Deilig er jorden», og så, ja, så var det «noen andre» som måtte rydde opp. Aldri har jeg vært så tidlig hjemme fra luciafest!
 

Luciafesten er en hyggelig førjulsfest for elevene i 1.–4. klasse og deres gjester, men den er så mye mer enn det! Det er mye arbeid og slit og stress som ligger bak. Det skal terpes på replikker og sanger, læres utenat, det skal øves på å sitte/stå rolig og vente på tur. Elevene skal lære å stå foran en forsamling, snakke i mikrofon og ta ordet når de skal. I de nye læreplanene som er gjeldene fra høsten 2020, leser vi blant annet følgende om hva som er nytt i norskfaget:

Norskfaget skal fortsatt være både et språkfag og et kulturfag. Det vil si at faget skal bidra til at elevene blir trygge språkbrukere, og at de får innsikt i den rike og mangfoldige kulturarven i Norge. Faget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes muntlige ferdigheter (...)

Jeg vil tro at de elevene som har vært gjennom 4 år med luciaforberedelser på småskoletrinnet, har fått et godt grunnlag for å klare de målsettingene.

Så, skolen kan med fordel fortsette tradisjonen med Luciafest i 40 år til. Det de arbeider med, går ikke så fort av moten!

Alle elevene i sluttsang