Nå må vi brette opp ermene...

Vedtaket i kommunestyret i går er ikke et nedleggingsvedtak for skolen i Begnadalen. Egentlig var det flertall i kommunestyret for å stå på vedtaket fra 2015, men ettersom Arnstein hadde arbeidet hardt for å få senterpartigruppa til ikke å gå inn for formannskapets innstilling, ble kompromisset å sette i gang en prosess som skal avgjøre hva vi skal gjøre med skolen fra høsten 2021.

Kjell Eriksen, TPK
Foto: Arne Heimestøl

Jeg mener fortsatt at vi sparer altfor lite, for å forsvarer å legge ned skolen. Det blir stadig nevnt at skolen er for liten for å holde en høy nok kvalitet, men det finnes ikke grunnlag i forskning for å si det, nesten tvert i mot.

Nå kan man sikkert finne mange rapporter som gir forskjellige svar, men av de rapportene jeg har vært igjennom, så er resultatene ganske entydige. Små skoler kan derimot ha noen fordeler sosialt. Og resultatmessig er det ikke noen data som konkluderer med at de er dårligere.

Det er mange i Hedalen (som jeg kjenner best) som vil være med å gjøre en jobb for å bevare skolen, men vi er avhengig av at begnadølene selv vil slåss for skolen sin.

Personlig er jeg bekymret for hva en nedleggelse vil ha å bety for prosjektet Aktiv Bosetting som skal startes på nyåret. Det gir i hvert fall ikke det prosjektet en flying start.

Industriområdet i Begnadalen og den reduserte arbeidsgiveravgiften vi har, bør gi mulighet for å få nye etableringer, spesielt når kommunikasjonen, om få år, blir vesentlig bedre mot Oslo.

Når jeg ønsker å arbeide for å bevare skolen er det pga. ungene i Begnadalen. Jeg tror ikke alt blir så mye bedre om de kommer til en større enhet. Nedenfor “limer” jeg inn noen konklusjoner fra en forskningsrapport fra Nordlandsforsking.

• Relevant norsk og internasjonal forskning viser ingen systematiske forskjeller mellom store og små skoler når det gjelder skolefaglige prestasjoner til elevene.

• Når det gjelder sosial læring, synes små skoler med elevtall ned til 10-15 elever paradoksalt nok å gi elevene gode vilkår. Dette skyldes den mer omfattende samhandling på tvers av alder og kjønn både i skoletimene med aldersblanda grupper/klasser og i friminuttene.

• Det er dokumentert uheldige konsekvenser av skoleskyss for elevenes fysiske velvære og for deres fysiske utvikling og helse. Om skyssen er 10-15 km eller mer vil om lag èn av fire elever oppleve fysisk ubehag grunna skyssen, elever med lang skyss får nedsatt fysisk kondisjon, elever med kort eller lang skyss heller enn aktiv gange/sykling til skolen får nedsatt rørlighet i rygg/hofteparti, og det er indikasjoner på at skoleskyss øker risikoen for overvekt hos elevene.

• De små skolene, særlig om de funksjonerer samfunnsaktivt, er viktige og ofte eneste samlende institusjon i grenda eller bygda.

• Det er sannsynliggjort at eksistensen av barnehage og skole i et lokalsamfunn kan være avgjørende for nyetablering av familier på stedet og dermed for bosettinga på lengre sikt.