Sist oppdatert: 30.12.2019 10:14

SLASETRA, kulturhistorisk perle – og et 75-års minne.
  ARILD HAGLUND

I en omfattende artikkel i Avisa Valdres 14. januar 1983 omtalte Ola H. Sukke (1907–1997) Slasetra nord på fjellpartiet mellom Hedalen og Vassfaret.
Ledelsen i Milorgdistrikt 14.3 slik den stod fram våren 1945 og gjengitt i Oppland Arbeiderblad 1970. Sjefen for gruppe Begnadalen og Hedalen Ola Garthus er naturlig nok også med på dette bildet.

I 1. rekke fra venstre: Odd Hodne, Ottar Berger, Osvald Holmen, Ola Nordrakk og Abraham Horn. 2. rekke: Ivar Snortheim. Bruun Evensen, Jens Østby, Rolf Borde, Knut Moyen, Rolf Riise, Guttorm Granum, Nic. Sorgen og Rolf Schumann. 3. rekke Knut Holden, Arne Eid, Ola Garthus, Trygve Gravdal, Franz Oygard, Finn Solheim, Karl Lund, Erling Pedersen, Willy Fjeld, Yngvar Kleven og Kjell Rostad. 4. rekke: R. A. Stryker, Asbjørn Lunde, Martin Hårstad, Harald Furuseth, Åge Kristiansen, Bjarne Sveen og Lauritz Eriksen.

Artikkelen var en solid dokumentasjon på at Slasetra er ei kulturhistorisk perle som i generasjoner har vært i Begnadals-gardene Dokka og Heia sitt eie. Ola H. Sukke sin oppsummering lød: "Men setra ligger der som før, midt i det flotte og vakre fjell-landskapet, godt vedlikeholdt, noe som viser respekt og ærbødighet for gamle tradisjoner."

75-ÅRSMINNET

I nærheten av Slasetra lå et av de utpekte slippstedene (kodet "T") til "BASE ELG" 1944/45. I nærheten lå også en periode den viktigste hjelpestasjonen i Norge for de allierte slippflyenes navigasjon (EUREKA).

28. desember 1944 landet tre karer her etter et vellykket fallskjermutsprang. Disse tre var lege Kåre Poulson, etterretningsoffiser "Laffen" Kristiansen og offiser/Milorgpioner Knut Møyen. "Det varte ikke lenge før vi alle satt benket rundt kaffen og lommelerkene inne i Slaseterbua." som BASE ELG-sjefen Paul M. Strande (1912 - 2008) skriver på side 73 i sin bok "Fallskjermer over Vassfaret" fra 1977.

Marit Skogen (Elsrud) (1924–1985) fra N. Storruste skrev en artikkel i Avisa Valdres den 5. oktober 1984 "Slik husker jeg krigen". I artikkelen er også et par referanser til "dokter-Kåre" (Poulson). Opplysningene hennes om ham er ekstra interessante fordi de kobles til det faktum at det etter hvert også ble sluppet utstyr til et helt feltsjukehus på åsen øst for Storrustegrenda.

På tusenvis av diplomer fra 1945 som sikkert ennå finnes i Valdres, Land og Gjøvik/Toten er foruten signaturen til Forsvarssjef daværende Kronprins Olav, også signaturen K. Møyen, Distriktssjef 143. Om dette har Paul M. Strande ei interessant beskrivelse i sin bok fra 1977.

Sitat fra side 101: "..Martin Olsen fikk i oppdrag å dra bort og forklare distriktssjefen og hans stab at Møyen slett ikke var noen "outsider", men tvert om en av dem som allerede tidlig var kommet med i Milorg og at han hadde utført et fremragende arbeid der. Han var før han forlot landet, forbindelsesledd fra Milorgs sentralledelse i Oslo til en del Milorg-distrikter. Det var som hans avløser J. Chr. Hauge opprinnelig kom inn i SL.

Møyen hadde siden ingen vanskeligheter, i alle fall ingen som vi fikk høre om, og da distriktssjefen trakk seg tilbake til sine sivile gjøremål etter fredsslutningen, ble Møyen distriktssjef."