Grip roret, kommunestyrerepresentanter!

Økonomiplanen for 20-23 er lagt ut på kommunens heimeside. Det er mye god informasjon å lese om nåsituasjonen og mulige endringer framover i planperioden. Slik sett er tekstdelen av budsjettet ei grei orientering til beslutningstakerne.

Det samme kan ikke sies om tallmaterialet.

Spørsmål fra hedalen.no lød:

– På hvilket nivå vil rammebudsjetteringa skje framover, på gruppe (eks. oppvekst og kultur), eller ansvar (eks. Begnadalen barnehage ol.)?

Svar:
– Det vil for fremtiden være mest hensiktsmessig å legge dette på ansvarsnivå for å synliggjøre retning innenfor den enkelte sektor.

og videre…

– Som forklart tidligere gir ikke løsningen oss mulighet til å ta ut data på kontonivå med oversikt over hvor mye den enkelte avdelingsleder har til rådighet i budsjettet til for eksempel innkjøp av forbruksmateriell.

eller ordførerens svar:
– Kommunestyret trenger ikke å detaljstyre drifta, vi må ha tillit til de ansatte…

Svaret gir grunnlag for en rekke spørsmål til ettertanke, herunder:

• Hensiktsmessig for hvem?

• Hvem er beslutningstakeren?

• Hvilke opplysninger trenger beslutningstakeren?

• Dreier dette seg om å fraskrive seg retten til politisk påvirkning med unnskyldning om at det vil gå utover tilliten til ansatte?

Etter mitt syn står vi ovenfor et paradigmeskifte innen forvaltningen av kommunens økonomi, hvilket budsjettene er en vesentlig del av. Virkelig et paradigmeskifte! Dette er fullstendig nytt, en ny måte å tenke på, og er av betydelig størrelse og rekkevidde.

Selv etter innføringen av det nye systemet er kommunestyret fortsatt ansvarlig for så vel totalbudsjettet som for delbudsjettene, uten å ha nødvendig innsikt og påvirkning.

Ombudspersonens rolle er å se til at alle blir tilgodesett på en forsvarlig måte, tatt hensyn til fortid, nåtid og framtid. Altså sist avlagte regnskap, gjeldende budsjett og budsjett for neste periode. Alt sammenholdt med hjelpeteksten. Framtida har sin forankring i fortid og nåtid. Kontinuitet!

Selvsagt foreligger budsjetter for den enkelte tjeneste, ned til minste detalj. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig. Lar det seg ikke presentere på ny plattform, så er systemet ikke tilfredsstillende.

Hvordan er det mulig, f.eks. å ta stilling til en bevilgning på kr 21 611 000 til interkommunale tjenester, uten å vite noe om hva innholdet er, og hva beløpet består av? Eller kr 6 737 000 til Oppvekst og kultur, felles drift?
Det er ikke sikkert at dere kommer til å endre en tøddel, men dere skal ha innsikt og muligheten til å påvirke og/eller endre.

Dersom kommunestyrerepresentantene skal fylle sin rolle som beslutningstaker og ombudsmann, så må budsjettene presenteres tilnærmet på samme vis som de historisk har gjort.

At systemet er nytt, er ingen unnskyldning. Da må presentasjonen skje ut fra en plattform som gir mening og tilstrekkelig informasjon.

Det legges opp til at det skal fattes beslutning om måltall for gjeldsgrad, driftsresultat og disposisjonsfondets størrelse. Måltall er viktige når de fastsettes til en realistisk størrelse.

Måltallet for disposisjonsfondets minimumsstørrelse oppfylles allerede ved inngangen av perioden.

Måltallene for driftsresultat og gjeldsgrad synes ikke oppnåelige ut fra årsbudsjettene, og uoppnåelige måltall gir ingen spore til anstrengelse.

Hvorfor det legges opp til måltall som ikke reflekteres i budsjettene, er uklart.
Kommunestyret anmodes om å vedta et drømmescenario. Slikt skjer i mange organisasjoner, og det får som følge at måltallene legges dypt ned i en skuff, med håp om at ingen vil minne om at de finnes.

Det er et nytt kommunestyre med til dels mange nye representanter. Den digitale plattformen for budsjettbehandlingen kan bli bra den, når de som bruker den har tilstrekkelig innsikt, og når de som bestemmer, har fått oppfylt sine krav til informasjon og presentasjon.

Se f.eks. på Åpne budsjettdata -Drift. Hva er nå dette?

Det viktigste er likevel at ved å begrense budsjettinformasjon til klumpsummer, vil kommunestyrerepresentantenes rolle bli begrenset til å bli en sandpåstrøer og ikke en politiker, hvis rolle er å prioritere og ta valg for den enkelte tjeneste.

Ombudpersonens rolle er død om dette blir praksis.

Nei, grip roret, - kommunestyrerepresentanter, slipper dere nå taket, så får dere det aldri igjen!