Klart nei til skolenedlegging

Fomannskapet og rådmannen

Her er vedtaket:

Formannskapet oversender sak 008/19 til kommunestyret.
Formannskapet åpner opp for at administrasjonen gir kommune-styret nye og relevante tilleggsopplysninger.

Kommunestyret vil trolig få skolesaken til behandling i sitt møte 4. april. Det er dette organet som har myndighet til å avgjøre saken.

Bakgrunn for at saken kommer opp nå
– Utvikling av kommunen generelt sett er viktig. Inndeling av skoleåret er noe av grunnen til at denne saken tas opp nå, sa rådmannen. Boie Ludvigsen pekte på nedgang i både fødselstall og folketall i Sør-Aurdal. Antall innbyggere har mye å si for kommunens inntekter. – Vi får mindre penger, og utgiftene til skole vil øke.

Rådmannen viste til kommunebarometeret og fremholdt at kommunen må satse mer på kvalitet i skolen. – Det er innholdet i skoletilbudet som er viktig – ikke hvor skolen er geografisk plassert. Boie Ludvigsen minte også om innspill helsesøstertjenesten har kommet med: – Det er lettere å gi tilbud til elevene i større driftsenheter.

Merforbruk på skole
Ordfører Kåre Helland (Sp) opplyste at utgiftene til skole i 2018 hadde vært større enn det budsjettet hadde lagt opp til, men verken han eller administrasjonen ville opplyse hvor stort merforbruket hadde vært.

Har spart
Helland la videre vekt på at skolesektoren hadde bidratt vesentlig i innsparingsprosessen fra 2015 og til dags dato. Han etterlyste flere konkrete opplysninger og varslet at disse kunne bli gitt i lukket møte. Når det gjaldt framtidig skolestruktur, mente ordføreren at man måtte lytte til signaler fra foresatte.

Skolevedtaket fra 2015 gjelder
Varaordfører Trine Adde Hansebakken (Ap) var enig med ordføreren i at skolesektoren har bidratt mye i spareprosesser kommunen har gjennomført de siste årene. – Det er vedtaket fra 2015 som gjelder. Vi må være forutsigbare, vi har også ansvar for kvaliteten i skolene. Jeg mener at nærhet er en forutseting for et godt skolemiljø.

Olav Kristian Huseby (H) sa at det hadde vært sparsom med tilleggsopplysninger i saken. – Det med å få tak i lærere, trenger ikke være noe hokus pokus. Noen skoler har sterk prosentvis nedgang i elevtallet. Det er skolene i Bagn  og Begnadalen. Når det gjelder Begnadalen skole, har vi laget måltall for hvor mange elever det i gjennomsnitt må være pr. årstrinn for at vi skal opprettholde skolen. Dette må vi holde fast på, sa Huseby.

– Når det gjelder Hedalen barne- og ungdomsskole, er elevtallsutviklingen ganske flat. Elevtallet på ungdomstrinnet øker igjen. Flere har varslet at de gjerne vil flytte tilbake til bygda. Tilgang på arbeidsplasser er viktig.

Vil ha forutsigbarhet og ro
Arne Leite (Sp) minte om at kommunestyret har prioritert å bruke penger på skole. – Vi må ha forutsigbarhet, og vi må ha tid på at saker skal modnes. Hvis foresatte ønsker endring på et skoletilbud, bør det lyttes til. Nå må vi for Begnadalen sin del i alle fall ha ro fram til 2022. Når det gjelder ungdomstrinnet i Hedalen, er det ingen framskrivinger som viser at dette hovedtrinnet etter kommende skoleår kommer under minimumsgrensa på 15 elever.

Ungdommer vil tilbake
Emmy Bakkom (KrF) kunne fortelle at hun nylig hadde blitt kontaktet av en ung dame. Vedkommende kunne fortelle at 10 unge gjerne vil flytte tilbake til Hedalen. Det største problemet i kommunen er at det er så vanskelig å få fast jobb i store nok stillinger. Det skaper etableringsvansker. Hva kan vi politikere gjøre med dette?

Kvalitet i skolen
Når det gjelder formell lærerkompetanse, mente Bakkom at skolen i Hedalen er godt rustet. Hun var også bekymret for hvilke konsekvenser innsparingene i skolesektoren har fått.

Bakkom trakk også fram det hun mente var et godt eksempel på kvalitet. Sist uke var det mattedag på Hedalen barne- og ungdomsskole. Elevene jobbet i aldersblanda grupper. Fra ett av sine barnebarn hadde Bakkom hørt svært positiv omtale av denne dagen.

Rådmannen sa seg enig i at stillingsstørrelse er en utfordring. Det må mer økonomi til i skoleverket dersom en skal kunne tilby flere hele stillinger.

Nei til ny runde
– Skolesaken som på nytt kommer opp, har skapt stor frustrasjon. Jeg må minne rådmannen om at vi ønsker en desentralisert skolestuktur i Sør-Aurdal, sa Svein Gunnar Huset (Sp). – Avgjørelsen vi tok i 2015, var klok. Da hadde vi vært gjennom en periode med mye strid. Vi ga bygdene en lovnad, og den må vi holde. Folk må kunne stole på politikere. Denne saken skal ikke ut på høring før vedtaket fra 2015 inntrer. Slike høringer koster enormt med menneskelige ressurser.

– Skal vi høste, må vi så
Huset viste videre til at skolene har spinka og spara. – Nå må vi lempe på dette. Trenger skolene penger til flere hele stillinger, må vi gi dem det. Jeg er svært interessert i at vi skal utvikle kommunen. Skal vi høste noe, må vi så. Det må vi gjøre i skolen hvis vi skal ha håp om at ungdommen etter endt utdanning skal flytte tilbake til kommunen vår.

Kommenterte elevtallsutviklingen
Marit Hougsrud (Sp) viste til prognosene for elevtallsutvikling og sa at dette er trist lesning. Nedgangen i elevtallet i Begnadalen merkes allerede nå av dem som har barn i denne skolen. – Vi må ha en skole som har forsvarlig kvalitet.

Rådmannen møtte motbør
– Vi skaper stabilitet ved å ta grep nå, sa rådmannen. Når det gjelder skolen i Hedalen, har administrasjonen ingen intensjoner om å legge ned barnetrinnet. Dette trinnet mener jeg kan styrkes ved at vi rendyrker det.

Dette utsagnet fikk Emmy Bakkom (KrF) til å reagere: – Den faglige styrken ved denne skolen ligger vel nettopp i at det er en 1–10 skole.
– Ungdomstrinnslærerne er vel de som har høyest utdanning. Fjerner vi disse fra skolen, kan det være starten på å legge ned hele skolen, repliserte Svein Gunnar Huset (Sp).
– Det blir ikke lettere å drive utviklingsarbeid på skolen i Hedalen ved å legge ned ungdomstrinnet, sa Marit Hougsrud (Sp).

Eleven i Sør-Aurdal
Kommunalsjef Inger Randi Islandsmoen Kleven fremholdt at fokuset må være på eleven i Sør-Aurdal. – Det er ikke greit at en skole sliter mens andre ikke gjør det. Jeg ønsker å gi likeverdige tilbud til skolene. De minste skolene er dyrere i drift enn de største. Hvordan skal det bli å drifte Begnadalen skole de tre neste årene? Jeg frykter at det ikke vil skje noe utviklingsarbeid ved denne skolen. Jeg stiller også spørsmål ved kvaliteten på ungdomstrinnet i Hedalen når disse elevene kommende skoleår skal være samlet i én klasse.

Kommunalsjefen la videre vekt på at skolene ikke er freda når det gjelder økonomi. – Vi sliter med å få tak i kvalifiserte lærere. Kompetanseheving er vanskelig å få til på små skoler fordi det skaper vansker når lærere må ut av undervisninga. De små skolene er ikke robuste nok til å takle dette.

– Jeg skjønner kommunalsjefens frustrasjon. Vi har spinka og spara, sa Svein Gunnar Huset (Sp). Vi er nødt til å bruke mer penger på skole, og vi må bruke nye kanaler for å komme i kontakt med sør-aurdøler som kan tenke seg å flytte tilbake til kommunen etter endt utdanning.

Marit Hougsrud etterlyste informasjon om reisveg ved evt. nedlegging av skoletilbud. – Dette er godt dokumentert gjennomtidligere utredninger, svarte Emmy Bakkom (KrF).

Lukket møte
Kommunelovens paragraf 31.4 ble brukt som støtte for at deler av møtet ble lukket. Presse og tilhørere ble sendt på gangen en times tid før møtet kunne fortsette. Det ble raskt enighet om å oversende saken til kommunestyret. Formannskapet ga ikke støtte til rådmannens forslag om skolenedleggelser.