Bli med på Hagefugltellingen!

Blåmeis

I Norge startet Hagefugltellingen opp i 2008, og dermed er årets telling den tolvte i rekken. Dette er en telling som alle kan delta i. Jo flere deltakere, jo bedre blir datagrunnlaget, og dermed øker mulighetene for å se mønstre i bestandsutviklingen til de vanligste hagefuglene. Fjorårstellinga ga ny rekord, da ble det telt fugler i nesten 8500 hager i Norge.

I fjorårets telling var det særlig dompap og gråsisik som gjorde det godt. Gråsisiken slo for første gang kjøttmeisen, som på landsbasis er den arten det alle tidligere år er telt flest av.

Det var også bra med bjørkefink i fjor, mens grønnfinken sliter, og hadde det dårligste resultatet i hagefugltellinga noensinne. Meisene, som sesongen 2015 hadde svært lav ungeproduksjon, hadde i 2018 igjen kommet seg opp på nivåene fra før 2016.

Selv om kjøttmeisen i 2018 ble slått av gråsisiken i antall individer, er det kjøttmeisen som rapporteres fra flest hager. Sammen med blåmeis, skjære, granmeis og dompap utgjør kjøttmeis topp-tre listene for kommunene i Valdres.

Flaggspett

I motsetning til i 2017 ble det i fjor sett få kjernebitere og stillitser i Valdres, henholdsvis fem mot 41 og null mot 26. Av noe mer sjeldne fuglebrettarter som ble rapportert i Valdres i fjor, finner vi trekryper, stjertmeis og svarttrost.

Tellinga
Det er spennende å følge med på slike utviklinger. Det ble i 2018 sendt inn rapporter fra 92 hager i Valdres. Vær med å gi ditt bidrag til Hagefugltellingen – la oss gjenta, eller aller helst slå resultatet fra 2018!

• Rapporter hagen din på denne nettsiden.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no / 950 77 558).

Mat til fuglene
Tradisjonelt var det helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fugler og dyr, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida.

I dag er solsikkefrø den vanligste maten på fuglebrettene. Solsikkefrø er populær mat for meiser, spettmeis, grønnfink, dompap, stillits og kjernebiter.

Meiseboller og spekk er god mat for meiser og hakkespetter. Gulspurven liker korn, og er den som har størst glede av julenekene i tillegg til pilfink og gråspurv.

Usaltede jordnøtter er populært hos meiser og finkefugler. Legger du ut rognebær eller frukt, kommer kanskje troster og sidensvanser på besøk.

Foringsplasser
En god fôringsplass kjennetegnes av passe med skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke fôrplasser med godt skjul i nærheten av brettet.

Grønnfink

For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

Trivsel og glede
I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkefrøene bidratt til spredning av flere arter nordover dalførene på Østlandet. Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker.

I en britisk studie ble det funnet at det var en sammenheng mellom småfugler og vegetasjon på den ene siden og mental helse på den andre. Forskningen tyder på at det er en sammenheng mellom opplevelsen av natur og vår mentale helse. Fuglefôring er en enkel metode for komme nært innpå naturen.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.

Ørrin oppfordrer alle med fuglefôring til å sette av noen minutter lørdag og/eller søndag. Nyt fuglelivet fra vinduskarmen og noter ned det høyeste antallet du ser samtidig av hver art, og rapporter det inn!

Kjøttmeis