Sist oppdatert: 11.06.2019 17:52

Om å grave...
  TORGEIR KULTERUD

For noen dager siden var det lagt ut en lenke på hedalen.no til en artikkel i Dagbladet. Artikkelen tok for seg historien til «Osho-bevegelsen» fra omkring 1970 til 1990, og en kan vel si at den ikke var utelukkende positiv. Samtidig kan en få inntrykk av at denne bevegelsen har forbindelser til to av «verdens verste seriemordere». Personlig så måtte jeg se artikkelen både to og tre ganger før jeg forstod at disse historiene ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Nok om det, men jeg sitter igjen med et spørsmål om hvorfor denne artikkelen ble linket til på hjemmesiden for bygdefolket i Hedalen nå, en side som i stor grad er Hedalens «ansikt utad».

En vond og trist tanke kom snikende, et iskaldt gufs fra en del år tilbake, og jeg synes ikke det er det minste merkelig at Marpha Løberg reagerte på lenken. Dharma Mountain føler naturlig nok, at de på nytt blir angrepet. Jeg håper ikke det var meningen, men i så fall var dette mildt sagt ufint.

Jeg skal ikke her begi meg ut på å analysere virksomheten til Dharma Mountain, men etter at jeg i ca. 15 år har hatt veldig mye å gjøre med de menneskene som er der, mener jeg til en viss grad, å være kvalifisert til å uttale meg. Som kjent, så «kjennes treet av dets frukter».

Jeg har til dags dato bare hatt positive opplevelser med hver eneste en av de menneskene jeg har hatt med å gjøre på Dharma Mountain - og det er mange! De er etter min mening, et gjennomsnitt av samfunnet ellers, noen rike, noen mindre rike, noen vakre, noen mindre vakre, noen slanke, noen litt mindre slanke, noen syke, noen friske, men alle vennlige, positive og åpne. Jeg vi gå så langt som å hevde at de er med på å trekke gjennomsnittet på de menneskelige kvaliteter for hedølingene opp!

Mitt bestemte inntrykk er at, som alle oss andre, ønsker de å leve gode liv, være gode mot hverandre og til gagn for samfunnet omkring oss. Det at vi har litt forskjellige løsninger og metoder for å nå det målet, burde ikke føre til mistenkeliggjøring og negativ omtale av de som ikke er «akkurat som meg selv». Hvorfor ikke heller være litt positivt nysgjerrig?

Det er et gammelt ordspråk som sier at «den som graver en grav for andre, skal selv falle i den». Det er ikke nødvendigvis feil å grave, men hvis det er for å «grave en grav for andre», da er det altså skjebnesvangert for meg selv. Det er en livslov og noe vi ikke må gjøre!

I disse tider hvor nesten alle bygdesamfunn i Norge, og ikke minst vår egen kjære bygd, er under voldsomt press på grunn av fraflytting og knappe ressurser, både menneskelige og økonomisk, burde vi bruke energien vår til å sette fokus på det positive, det som samler og gir styrke. Det gjøres også i en veldig stor grad i Hedalen, og jeg velger å tro, inntil det motsatte er bevist, at de aller fleste hedølinger er rause og romslige mennesker som kan favne alle som vil bo her.

Jeg ønsker også å rette en stor og varm takk til alle sambygdinger som gjør en kjempeinnsats for bygda vår - ikke minst redaktøren for hedalen.no.
God sommer!