Formannskapet, Sak 011/19 – Deling av landbrukseiendom Vest Grøv

Ser av møtepapirene til formannskapsmøtet 19. mars at en der skal behandle en søknad om å fradele en teig på ca. 50 dekar fra en større eiendom med flere gards- og bruksnummer på til sammen på ca. 4030 dekar. Saksbehandler og rådmann vil med grunnlag i § 12 i jordloven ikke godkjenne søknaden.
 

§12 i jordloven har som hovedmål å sikre at jordeiendommer ikke stykkes opp, men skal være drivverdige enheter også i framtida. Det er stort sett kommunen som evt. kan gi unntak fra hovedregelen hvis de mener at det er gode grunner for det. I dette tilfellet har saksbehandler og rådmann ikke funnet gode nok grunner for fradeling, selv om eieren av hovedgården ønsker det og har sendt inn søknaden.
 

Grunnen til ønsket om fradeling er at en ung familie med to små barn allerede leier og bor i våningshuset på teigen. De ønsker nå å kjøpe teigen med husmasse som foruten våningshuset består av stabbur, eldhus, driftsbygning, løe, smie og garasje. Teigen inneholder også 18 dekar fulldyrket jord, 18 dekar innmarksbeite, 11 dekar produktiv skog og 3 dekar tun og anna uproduktivt areal.
 

Det står også at kjøper driver birøkt og hold av trekkhunder. De ønsker også å utvide med ulik type småskalaproduksjon (høner, gris ol.).
 

Jeg kjenner litt til birøkt, og jeg er imponert over hvor flink kjøper er på dette området. Han har på kort tid tilegnet seg mye kunnskap på området både fra internett og fra kontakter i inn- og utland. Han er også flink til å lage nye produkter av honningen og få omsatt disse. Jeg vet at han har planer om å øke birøkten vesentlig, og det vil være positivt også for andre i bygda. Bier sørger for at det blir mye mer bær og frukt å høste der de holder til.
 

Jeg tror også at han vil være like flink med evt. småskalaproduksjon av andre ting som høner, gris og lignende som det står i søknaden. Han har allerede trekkhunder og arrangerer turer, noe som styrker tilbudet til hyttefolket i området.
 

Etter min mening er det slike innflyttere Bygde-Norge trenger. Folk som bruker internettet til å lære og få ideer og kontakter. Og som tør å prøve noe nytt og som har pågangsmot og arbeidsvilje til å gjennomføre det de satser på.
 

Småskalaproduksjon av matvarer er et av de få områdene hvor norsk landbruk kan være konkurransedyktig. En slik eiendom som det her er snakk om, vil være midt i blinken for å drive med slikt.
 

Jeg mener at kommunen burde gripe en slik sjanse til å få en ung, driftig familie til kommunen. Det største problemet med å få unge familier til å flytte til bygda, er at det er begrenset med passende arbeidsplasser. Å få en familie som helt eller delvis kan skape sin egen arbeidsplass må være svært positivt.

Hvis en skal få slike personer som vil satse på utradisjonelle landbruksrelaterte aktiviteter til å komme til bygda, kan en ikke tilby dem en liten tomt på et par mål i et byggefelt. Men en eiendom på ca. 50 mål og med en del hus på vil gi mange realistiske muligheter.  
 

Jeg tror ikke denne hovedgården blir vesentlig svekket om den blir redusert med disse 50 målene. Skal det bare være de største gårdene som skal ha livets rett og bli større og større, blir det i alle fall ikke mer folk i bygdene!