Tanker fra en førstereisgutt

KJELL ERIKSEN, TPK

Nå har jeg vært på mine første møter, og har reflektert litt etter det. Det som trigget disse tankene, er at jeg etter budsjettmøtet ble oppringt fra Avisa Valdres. Da fikk jeg en følelse av at journalisten opplevde at arbeidsforholdene ikke alltid var like enkle.

Kjell Eriksen, TPK

På middagen etter det første kommunestyremøtet var det også flere av de representantene som gikk ut av kommunestyret som klaget over vanskelig forhold til pressen.

Selv har jeg arbeidet i media siden jeg begynte i NRK i 1972, og i eget dokumentarfilmselskap siden 1985. Derfor skjønner jeg kanskje litt hvordan pressen tenker.

Først og fremst er det nødvendig å tenke på pressen som en viktig del av demokratiet; “Den fjerde statsmakt”. Det finnes et utall av eksempler der journalister har avdekket misbruk av posisjoner o.l. Derfor bør vi ønske pressens interesse velkommen.

Skal vi kunne opprettholde respekten for politikken, er åpenhet helt avgjørende. Hvis det vi gjør, ikke tåler fokus, er det være et signal om å stanse opp og tenke.

Et forsøk på å holde informasjon skjult, gir grobunn konspirasjonsteorier. Har vi “rent mel i posen” har vi ingen grunn til å frykte media. Spesielt ikke lokalt som her i Valdres, der forholdene er oversiktelige.

Pressen kan på den andre siden være et lim som binder oss sammen som kommune og region. Media kan være et viktig redskap for å skape tilhørighet og stolthet.

Derfor er min oppfordring til oss politikere og til administrasjonen. Vær åpne! Hvis vi gjør så godt vi kan, bør vi ikke ha noe å frykte fra media. Vi kan derimot ha nytte av deres ressurser, ressurser som de fleste av vi vanlige politikere ikke har.

Selv om en viktig oppgave for media er å ha søkelys på de som har makt og innflytelse, så er den ikke vår motstander.