Gir seg som løypelagsleder

Line Wermundsen Mork varslet på årsmøtet at hun fortsatt vil være aktiv i løypelaget, gjerne med mer praktiske oppgaver.

Oppstarten

Stor var spenningen da andelstegningen ble gjennomført i oppstartsåret. I midten av april 2006 var en kommet opp i 988 000 kroner, men strek ble ikke satt ved det.

Hedalen løypelag ble stifta i påska, og Line Mork ble valgt til løypelagsleder. Sammen med seg i styret hadde hun Helga Perlestenbakken, Bjørn Vadholm, Helge Nordby, Harald Kjensrud og Oddvar Jensen. Flere av disse styremedlemmene har vært med hele tiden.

• Les artikkelen Hedalen Løypelag stifta.

Den første løypemaskina var klar til bruk i midten av november 2006. Da var også garasje bygd på Søbekkseter og et omfattende løypenett av klargjort for kjøring.

Solid maskinpark må til

Seinere har det gått slag i slag. I 2013 ble løypemaskina fra 2006 byttet ut med en splitter ny. Laget har i tillegg disponert flere snøscootere. Rett før siste årsmøtet sist søndag ble to nye scootere kjøpt inn.

Når det er tilstrekkelig med snø, kjøres løypenettet hver helg. I vinterferieukene og påska kjøres det oftere. Høystandardløypa er på 12 mil. I tillegg prepareres flere traseer med snøscooter. Løypelaget, som nå er en forening, har over 400 medlemmer.

Store utfordringer

– Hva var bakgrunnen for at du engasjerte deg i forbindelse med oppstarten av Hedalen løypelag, Line?

– Vi kjøpte hytte i området i 2002 og erfarte at det var relativt lite løypekjøring. Da en interessegruppe ble etablert i 2004, meldte jeg meg, og da laget ble stiftet i påska 2006, ble jeg bedt om å stille som styreleder.

– Har du en historie eller to fra starten du vil dele med oss?

–  Etableringen av laget bød på oppgaver og utfordringer av mange slag. Jeg er veldig glad i lese kart og studere terrenget, så jeg satte ekstra stor pris på å få være med å finne traseer egnet for kjøring. Jeg har sogar fått anledning til selv å bruke motorsaga. Hver gang jeg går runden ved Gudbjørghøgda, minnes jeg da Olaf Søbekkseter og jeg en iskald februar-dag fikk «gjennomslag» i bakkene ned mot Busuvatn. Vi hadde jobbet med rydding fra to kanter, og endelig var vi gjennom. Like ved Busupytten kjører vi også på en fin, rett hylle i terrenget som det var gøy å være med å finne. Før vi fant den, kjørte vi ned en bratt kneik. Hver eneste sesong ser jeg at gutta har gjort små justeringer av traseen, til glede for oss på ski. Løypekjøring er en kunst!

– Hva mener du har vært den største utfordringen løypelaget har hatt i de årene du har ledet laget?

– Vi har heldigvis ikke hatt noen veldig store utfordringer – det meste har latt seg løse. Samarbeidet med grunneierne er også godt. Men det har vært, og er, krevende å sikre at vi alltid har tillatelse fra alle berørte grunneiere. Smale teiger opp fra bygda medfører at vi tildels bare kjører noen meter på hver grunn. Da blir det tilsvarende mange grunneiere å kontakte. 

Alle parter med

– Hvordan har du opplevd samarbeidet om oppbygging og drift av løypelaget?

–  Styret har en sammensetning som sikrer at alle parter er representert. Det er viktig. Jeg tror også at det er en god løsning at styreleder er hentet fra hytteeierne. Løypelaget er dermed en felles arena der alle bidrar inn. Mange steder i landet er løyper en tjeneste hyttefolket kjøper fra grunneiere. Jeg tror vår modell underbygger det gode samarbeidet jeg har opplevd.

– En egen rase

–  Hvordan vil du karakterisere løypekjørernes innsats?

–  Løypekjøreren er en egen rase. Dette er folk som trives med jobben sin. Ikke uten grunn forresten, det er en fantastisk følelse å forvandle snø til nydelige skispor. De stiller stadig større krav til den varen de leverer, og det er gøy å se detaljene i jobben de gjør. En helt uvurderlig jobb selvsagt. Men vi skal heller ikke glemme alle de andre, mindre synlige, oppgavene som løses av styremedlemmer og andre. For ikke å snakke om den tålmodigheten løypekjørernes ektefeller utviser!

Tre momenter

– Og suksessoppskriften?

– Der trekker jeg fram tre sentrale momenter: Godt samarbeid, nøktern satsing og et fantastisk skiterreng.

Nye utfordringer

Laget vil også ha utfordringer i tiden som kommer. – Løypelaget må sørge for at alle nye hytteeire blir medlemmer. Dialog med grunneiere og kommunen må dessuten til når tomter legges ut, slik at behovet for traseer ivaretas.

– Det er vanskelig å anslå hvor mange medlemmer laget kan få, sier Mork, men legger til at det utvilsomt er mange potensielle medlemmer. – Heldigvis er det dessuten mange som betaler det årlige bidraget uten å være innmeldt som medlem i Foreningen Hedalen løypelag.

Fra Slafjell