Ny doktorgrad
Luftambulansetjenesten på Vestlandet under lupen

Øyvind Østerås, som har vokst opp i Hedalen, disputerer torsdag 12. september 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Helicopter-based Emergency Medical Service: dispatches, decisions and patient outcome»

– Prøveforelesningen og disputasen gikk veldig bra, forteller Østerås. – Det var en kjekk opplevelse, men ganske krevende. Det var først en forelesning på 45 minutter med spørsmål etterpå, deretter en tre timer lang «muntlig eksamen». Og i de siste ukene har de fleste av døgnets våkne timer gått med til forberedelse. Så jeg var godt sliten da ettermiddagen kom.

– Hvilken betydning vil denne doktorgraden ha for ditt daglige arbeid?

– Resultatene fra doktorgraden vil ha betydning for videre forskning og utvikling av Luftambulansetjenesten i Bergen. Jeg er jo ansvarlig for denne tjenesten i dag, i tillegg til ambulansetjenesten og AMK. Så jeg vil bruke resultatene og kunnskapen til å videreutvikle og sikre kvaliteten på luftambulansetjenesten, sier Østerås.

–Ut over dette håper jeg på et videre forskningssamarbeid med andre tjenester både i Helse Vest og i de andre regionale foretakene. Personlig vil kunnskapen jeg har tilegnet meg, være med på å gjøre meg til en bedre leder. Dette via å både kunne fremstille og tolke innsamlede data på en bedre måte.

Avhandlingens tema
Luftambulansetjenesten i Norge er godt utbygd, men har ikke ubegrenset
kapasitet. Ikke så sjeldent er luftambulansen ønsket på to eller flere
oppdrag samtidig og må prioritere et av oppdragene. Hvordan går det
med pasientene når luftambulansen må gjøre slike prioriteringer?

Dette er første gang dette spørsmålet blir belyst på en vitenskapelig måte.
Avhandlingen baserer seg på en gjennomgang av 42 500 oppdrag utført av
luftambulansetjenestene i Førde, Bergen og Stavanger. Overraskende nok
viser resultatene at antall oppdrag til pasienter utenfor sykehus var
forholdsvis uendret i tiårsperioden som ble undersøkt. I 95 % av alle
gjennomførte akutte primæroppdrag nådde man pasienten innen 45
minutter.

En tredel av pasientene var alvorlig syke eller skadde, og mer enn to
tredjedeler av denne gruppen fikk avansert behandling. Ved
samtidighetskonflikter var det de sykeste pasientene som ble prioritert av
luftambulansen. I slike tilfeller, og dersom pasientene hadde en
livstruende tilstand, var overlevelsen høyere i de oppdragene der
luftambulansen kom frem.

Ulike typer utkallinger
De vanligste diagnosene i oppdrag utenfor sykehus var skader,
hjertestans og brystsmerter. Mer enn en tredjedel av alle utkallinger ble
avvist eller avbrutt, i de fleste tilfellene fordi det ikke lenger var medisinsk
behov. I ni av ti tilfeller der det ble antatt å være et medisinsk behov, kom
luftambulansen frem til pasienten.

Tidsfaktoren
Tidsfaktoren er viktig ved alvorlig sykdom og skade, og noen akutte
tilstander kan bare behandles på sykehuset. På skadestedet må det derfor
prioriteres mellom tidkrevende behandling og rask transport.

Luftambulansen klarte å holde tiden på skadestedet kort til tross for flere
muligheter for avansert behandling ute hos pasienten. Særlig interessant
var det at skadestedstiden ved hjerteinfarkt ble halvert dersom
behandling var blitt gitt av lege eller ambulanse før luftambulansens
ankomst.


Øyvind Østerås  studerte medisin ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist i anestesiologi og er sjef for Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen.

Han har siden 2010 vært ph.d.-student ved Klinisk Institutt 1, Det
medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Veiledere er professor Jon-
Kenneth Heltne og professor Guttorm Brattebø. Studien ble finansiert av RAKOS og Helse Bergen.