Sist oppdatert: 19.01.2020 11:08

Bli med på Hagefugltellingen!
  RUNE RØDNINGEN, NOF VALDRES LOKALLAG – ØRRIN

Til helga er det klart for den årlige Hagefugltellingen. Den 25.-26. januar er det telling av hagefugl i hele Norden.

Flaggspetten kommer og forsyner seg av både meiseboller og solsikkefrø på fugleforingen.
 

Gråsisiken kan være tallrik ved fuglebrettet, og kan være langt mer fargerik enn navnet tilsier
 

Gulspurv: Når juleneket er på plass, er det ofte gulspurvene som kommer og spiser fra det. Dette er en av våre vanlige fugler som er i ferd med å bli sjeldnere.
 

Konglebit: Den flotte konglebit kan opptre invasjonsartet i Sør-Norge på høsten og vinteren, noe den gjorde denne høsten. Kanskje den dukker opp i din hage?
 

Spettmeis: Dette er en av fugleartene som har nytt godt av solsikkefrøene vi forer med. Spettmeisen var sjelden i Valdres for noen tiår siden.
 

Spurvehauk: Forer man fugler, er det naturlig at det kan dukke opp rovfugler som lever av småfugler også. Spurvehauken kommer gjerne som en rask skygge og prøver å snappe til seg uoppmerksomme fugler.
 

God deltaking i tellinga styrker datagrunnlaget

I Norge startet Hagefugltellingen opp i 2008, og dermed er årets telling den trettende i rekken. Dette er en telling som alle kan delta i. Jo flere deltakere, jo bedre blir datagrunnlaget, og dermed øker mulighetene for å se mønstre i bestandsutviklingen til de vanligste hagefuglene. Fjorårstellinga ga ny rekord, da ble det telt fugler i over 10 000 hager i Norge.

Kjøttmeis, blåmeis og skjære var topp tre i antall på landsbasis i 2019 til forskjell fra 2018, da gråsisik toppet tellingen. Selv med denne toppnoteringen, hadde meisene markant tilbakegang i fjor. De ble funnet i forholdsvis færre hager, og med færre individ i hver hage.

Bakgrunnen er den uvanlige våren og sommeren vi hadde i 2018 med høye temperaturer og lite nedbør. Det førte til tidlig klekking av larver, og de forpuppa seg tidligere. Meisene hekka derimot i et mer normalt tidsrom, og hadde da mindre tilgang på larver å fore opp ungene med.

I Valdres var det dompap som dominerte med 912 individ, etterfulgt av kjøttmeis (712), grønnfink (545) og blåmeis (455).

Kjøttmeis var å se i flest hager. Gråsisik hadde markant tilbakegang i antall fra året før, fra 1153 til 357. Det er for så vidt ingen dramatikk i det da gråsisik naturlig svinger veldig i antall avhengig av næringstilgang.

Denne vinteren kan vi regne med at det blir talt flere igjen, da det har vært bra frøsetting på blant annet bjørk. Det ble rapportert fra hele 103 hager i Valdres i fjor, noe som er 10 mer enn året før, og beste deltakelse noen gang!

4619 fugler ble registrert fordelt på 40 forskjellige arter. Av de noe mer spesielle fuglebrettgjestene, kan vi nevne rødstrupe, svarttrost og stjertmeis.

Denne vinteren er det gode muligheter for å få den flotte konglebiten ved fuglebrettet. Det har vært en invasjon av disse denne høsten/vinteren, og det er gode sjanser for at de utnytter egna foringsplasser.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no / 950 77 558).

Mat til hagefugler

Tradisjonelt var det helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fugler og dyr, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida.

I dag er solsikkefrø den vanligste maten på fuglebrettene. Solsikkefrø er populær mat for meiser, spettmeis, grønnfink, dompap, stillits og kjernebiter.

Meiseboller og spekk er god mat for meiser og hakkespetter. Gulspurven liker korn, og er den som har størst glede av julenekene i tillegg til pilfink og gråspurv. Usaltede jordnøtter er populært hos meiser og finkefugler. Legger du ut rognebær eller frukt, kommer kanskje troster og sidensvanser på besøk.

Utforming av foringsplass

En god fôringsplass kjennetegnes av passe med skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke fôrplasser med godt skjul i nærheten av brettet.

For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

Konsekvenser av fuglefôring

I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkefrøene bidratt til spredning av flere arter nordover dalførene på Østlandet.

Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker.

I en britisk studie ble det funnet at det var en sammenheng mellom småfugler og vegetasjon på den ene siden og mental helse på den andre. Forskningen tyder på at det er en sammenheng mellom opplevelsen av natur og vår mentale helse. Fuglefôring er en enkel metode for komme nært innpå naturen.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.

Bli med på tellinga!

Ørrin oppfordrer alle med fuglefôring til å sette av noen minutter lørdag og/eller søndag. Nyt fuglelivet fra vinduskarmen og noter ned det høyeste antallet du ser samtidig av hver art, og rapporter det inn!