75-årsminne – Vassfar-Harald

Marit (Elsrud) Skogen (1924 -1985) fra Nordre Storruste skrev en lengre artikkel i Avisa Valdres 5.10.1984 «Slik husker jeg krigen». Hun skildret også da freden var et faktum, og det kom fram hvem som skjulte seg bak ulike dekknavn. Sitat: «..men det rareste var nå at Vassfar-Harald, med dekknavnet Harald Goldfinch, het Martin Olsen.»

De senere år har det blitt aktuelt å finlese boka til sjefen for BASE ELG, daværende major (senere general) Paul M. Strande (1912–2008) fra 1977.

Jeg oppdaget at det var en gjennomgangsperson i historia – fra først til sist – det var Martin Olsen alias Harald. Han var tydeligvis en slags «superpotet» fra Lingekompaniet som var spesielt plukka ut til sentral rolle i den høgt prioriterte operasjonen.

Han og radiotelegrafisten Oddvar Sandersen hadde kommet til Vassfaret 30.8.1944 som rekognoseringsparti før hovedpartiet som kom 26.11.1944. De hadde i denne perioden knyttet kontakt med nærmeste Milorgavsnitt og startet oppbygging av våpenlager ved mottak av hele sju våpenslipp. Det var i denne fasen milorgnettverket i Hedalen virkelig begynte «å komme til arbeids».

Martin Olsen (1920–1979) forekom meg å ha vært et så interessant menneske at jeg for lengst har knyttet kontakt med hans sønn, Ola Dybwad Olsen. Ola synes prosjektet med minnested for/om BASE ELG i Hedalen, som er igangsatt av Bautahaugenstyret, er veldig bra og interessant. Han er positivt imøtekommende til å stille det han har av materiale etter sin far til disposisjon for prosjektet.

Han fortalte at han hadde funnet ei anbefaling som Strande hadde gitt hans far etter krigen da denne skulle søke arbeid. Dette dokumentet bekrefter inntrykket fra Strande sin bok, og det publiseres herved for leserne av hedalen.no.  23.4.2020 Arild Haglund