Sist oppdatert: 26.04.2020 20:18

Resultatbegrepet i kommuneregnskap jfr. bedriftsregnskap
  MAGNE RUUD

Jeg er utfordret til å si noe om årsregnskapet 2019 for kommunen, og hvordan dette ville framstå ut fra tradisjonell regnskapsoppfatning.

For å følge med i tallmaterialet er det fornuftig å bla opp på side 8 i saksdokumentet som omhandler årsregnskapet.

Som oftest er det driftsresultatet som vektlegges i vesentlig grad når kommuneregnskaper blir analysert.

Driftsresultat, er som ordet sier, netto resultatet av fjorårets drift.
Driftsresultatet for 2019, dvs. overskudd på drift, utgjør i følge regnskapet
9 244 000 kroner.

De neste avsnittene viser hvordan driftsresultatet disponeres for å få fram et mer/mindreforbruk av kontantstrømmene.

Budsjettet er det dokumentet som styrer hvordan regnskapsoppsettet blir seende ut. Alltid mer/mindreforbruk i forhold til vedtatt budsjett!

I regnskapet går det fram at det av driftsresultatet er foretatt en meravsetning på kr 2 673 000 til bundne fond, uten at det går fram hvilke fond eller formål det er snakk om.

I årsmeldinga, side 6, kan man lese: « Høyere avsetning til bundne fond enn budsjett (kr 2,7 mill.), det er søkt og mottatt prosjektmidler som ikke er kommet i gang eller kommet sent i gang og som dermed er søkt overført for bruk i 2019» (Understrekning gjort av undertegnede, og årstallet skal antakeligvis være 2020).

Dette bryter med reglene om sammenstilling av inntekter og kostnader jfr., god regnskapsskikk, i det beløpet etter disse reglene ikke skal inntektsføres med mindre motsvarende kostnader også er tatt med. Derfor blir slike forskudd ført midlertidig over balanseregnskapet som en gjeldspost. (Mottatt ikke anvendt tilskudd.)

Jeg tar ikke stilling til hva som er god kommunal regnskapsskikk, og det kan godt hende at dette er «etter boka», men å inntektsføre uopptjent inntekt innenfor definisjonen av driftsresultat, for deretter å kontraføre beløpet som årsavslutningspost,- som avsetning til bundne fond, forenkler i alle fall ikke menigmanns forståelse av regnskapet.
 
Hvor galt dette kan bli, illustreres slik: En rådmann et sted i landet presenterer for sine kommunestyrerepresentanter et resultatregnskap med gledelige tall hva angår driftsresultatet. Hele 20 mill kroner, og langt bedre enn budsjett. Enkelte stusser litt over at i avsnittet nedenfor i regnskapet er det avsatt 30 mill kroner til noe så kryptisk som «bundne fond». De slår seg til ro med at dette sikkert er regnskapsteknikk. Virkeligheten er at kommunen hadde et ønske om å igangsette et prosjekt som er budsjettert til 50 mill kroner. 60 %, 30 mill kroner, søkes dekket ved tilskudd fra stat og fylke. Både stat og fylke innbetaler sine bidrag på 30 millioner i desember, og blir ført som driftsinntekt. Kommunen kom ikke i gang med prosjektet før året etter.

Realiteten er at driftsresultatet ikke er 20 mill kroner i pluss, slik regnskapet viser, men 10 mill kroner i minus. For brukeren av regnskapet er dette ganske vesentlig og gir ikke beslutningstakerne objektiv og rett informasjon.

SAKs reelle driftsresultat i 2019, eller reelt resultatet av årets drift, var ikke 9,2 millioner, men 6 562 000 kroner, jfr. opplysningen i årsmeldinga. Dette kan være verdt å merke seg, da avviket utgjør nærmere 30 %.

Kommuner behandler betaling av gjeld som en kostnad i resultatregnskapet. Det betyr at dersom kommunen ber om utsettelse av avdrag, så bedres driftsresultatet. Eller dersom kommunen ser at driftsresultatet blir «for godt», så kan man avtale ekstra avdrag på gjeld for å få driftsresultatet ned.
Ganske annerledes enn i bedriftsøkonomien, og privatøkonomien for den saks skyld.

I SAK sitt regnskap ser  vi at avdragene i 2019 er 2,3 mill. kroner lavere enn budsjettert, og har dermed påvirket driftsresultatet positivt med samme beløp.

Likhetspunkter mellom kommuneregnskap og bedriftsregnskap finnes, men tankegangen er på mange områder ganske forskjellig.
Man må huske på at kommuneregnskapet i stor grad er lagt opp for å vise pengestrømmene, ut og inn.

I tradisjonelt regnskap er man opptatt av resultat, over- eller underskudd, hvor kontantstrømanalysa er en tredje dimensjon, i tillegg til resultatregnskapet og balansen. Der vises pengestrømmene gjennom året.

For dem som måtte savne omtale av balansen, så er den vist på side 11 i rapporten. Kommunenes balanse vektlegges ikke i samme grad som bedrifters, men det er av interesse å se hvilke eiendeler og hvilken gjeld kommunen er i besittelse av, og hvordan tallstørrelsene endres fra år til år.

I kommunal sammenheng er det større behov for å vise mer-/mindreforbruk i forhold til budsjettet, nettopp fordi man ut fra lovverket skal styre virksomheten ut fra bindende budsjetter. Kl §14.5, 1. jfr §14.6, 2.
Resultatregnskapet for SAK viser til slutt et mindreforbruk på 5,7 mill kroner i forhold til årsbudsjettet, hvis sammensetning er dratt sammen på side 6 i årsmeldinga.

Det gir likevel mer mening i å ta for seg resultatregnskapet, post for post, og sammenligne faktiske tall mot budsjetterte tall. Da kan spørsmålene bli mange. Hva og hvorfor?

For å få et dypere innblikk i fjorårets virksomhet er årsmeldinga et godt hjelpemiddel som omhandler driftsområdene i kronologisk orden. Der kan man finne svar på ting man lurer på når man analyserer regnskapspostene. Mye stoff, men slik må det bli når virksomheten er så vidt omfattende.
Resultat kan være så mangt, alt etter hvor man befinner seg.
Så er det å håpe at forvirringen ikke ble total av å lese dette innlegget.