En vanskelig periode

Først en takk til Solveig Lie for hennes morsomme betraktninger fra barndommen på begynnelsen av 1960-tallet. Jeg har lest alle de fire delene hun har skrevet og er imponert over hennes evne til iakttakelse fra en tid da hun var førskolebarn. Det er mange inntrykk som har festet seg hos henne. Så gikk tankene mine videre.

Nå, ca. 60 år senere, er vi inne i en vanskelig periode der også dagens barn og unge gjør seg sine refleksjoner over den tiden vi lever i med coronaviruset.

Vi leser Solveigs barndomsminner og mange kjenner seg igjen. Hva med de barna som i dag lever med utrygghet og uforutsigbarhet? Hvor mye vil feste seg hos dem?

Små barn lengter tilbake til barnehagen sin og forstår ikke hvorfor de må være borte fra vennene sine. Mitt eldste barnebarn på 5 år sa i går til sin pappa at nå ville han i barnehagen. Han var lei av å bare være sammen med lillebroren på 1 år og mamma og pappa.

Da måtte mamma og pappa sette seg ned med Frederick og forklare situasjonen. Men hvilke tanker gjør en 5-åring seg når tilværelsen blir snudd opp ned? Og hvilke minner blir sittende?

Jeg selv var kun 4 år i 1945 da krigen tok slutt. Det jeg husker fra krigen, er flyalarm, lite mat og mye kaos. Mange mennesker bodde hos oss. I det hele mye fokus på hendelser som barn i fredstid heldigvis ikke skal kjenne til.

For barn i dag så kommer korona og all medieoppmerksomheten rundt dette skumle viruset som noe ødeleggende. I mange hjem står nok tv på storparten av dagen , og barna hører om smittede, syke og døde, store økonomiske problemer for mange arbeidstakere og deres familier. Hva tenker barna som får så mye informasjon som de slett ikke trenger?

Jeg tror det er viktig at barna skånes for alle disse problemene. Hvor mye av denne informasjonen gjør så stort inntrykk at den senere kan bli et traume. Da kommer jeg tilbake til Solveigs hyggelig barndomsminner. Slike minner skaper trygghet.

Men jeg har stor tillit til dagens foreldre som gjør en helteinnsats for sine barn på alle måter. Det er allikevel lett å bli ‘ fanget’ av mediene . Både voksne og barn er engstelige i denne tiden. Vi vet lite om morgendagen.

Jeg vil håpe at alt det positive som gjøres på mange områder, både offentlige og frivillige, vil bidra til vi alle kommer gjennom denne tiden på en grei måte.
Siri Ruud