Dette vil og skal vi komme oss gjennom!

Dag fem, hvor jeg kombinerer livet som lege med å passe mindreårige barn, er overstått. Det er til å grine av! Telefoner besvares mens huska dyttes, hjemmekontorløsning skrus på så fort ungene er i seng.

Der jeg før kunne kose meg med strikketøy og joggetur etter å ha sovet ut etter nattevakt, skal jeg nå helst være klar for legoklosser og bleieskift på direkten. Takk og lov for en super søster og svoger som stiller opp! Den siste uka kan jeg skrive 15 overtidstimer for arbeidsgiveren min. Det blir antakelig mye mer innen dette er overstått.

Iført smittevernutstyr

Jeg er spesialist i allmennmedisin og mangler to år før jeg også – om nødvendige kurs gjøres ferdig – kan kalle meg spesialist i samfunnsmedisin.

Samfunnsmedisin er faget som handler om å vurdere helse på befolkningsnivå. Vi bedriver miljørettet helsevern, smitteoppsporing og er de kjipe legene som truer med at festivalen kan stenges om ikke det er latriner og drikkevann på plass. Det sitter samfunnsmedisinere i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og vi som bedriver dette faget, bør være dem som forstår hvorfor samfunnet stenger ned nå.

På tross av at jeg burde ha nødvendig kompetanse, har jeg slitt med å skjønne hva som er planen videre. Tenker myndighetene virkelig at vi kan stoppe epidemien nå? Hvordan skal vi klare å styre oss gjennom slik at helsevesenet ikke overbelastes? Og er det slik å forstå at jeg ikke skal få besøke foreldrene mine på flere måneder?

I morges kom jeg over denne artikkelen på Washington Post. Og da forsto jeg mye mer! For dere som ikke er like glad i engelske aviser, skal jeg forsøke å forklare innholdet på litt mer folkelig norsk.
 
Først litt om koronaviruset:
Koronavirus – eller «kronevirus» – er et virus med pigger som ser ut som kroner. Jeg husker vi snakket om det i cirka 10 minutter da jeg hadde mikrobiologi på legestudiet. «Koronavirus kan gi forkjølelse», ble det sagt.

Ferdig med det. I ettertid oppdaget vi koronavirusene «SARS» og «MERS» som er betraktelig mer skummelt, og hvor henholdsvis 10 % og 30–40 % døde om de ble smittet. Heldigvis var ikke smittefaren så stor!

Koronaviruset «covid-19» er smittsomt. Vi vet ikke alt, men det ser ut som at det smitter slik at smitteantallet dobles hver 2.–3. dag i en normal befolkning.
 
Vi vet ikke helt sikkert hvor mange som dør av en covid-19 infeksjon, rett og slett fordi vi ikke vet hvor mange smittede som ikke har symptomer. Men det vi vet, er at mange som blir syke, vil ha behov for hjelp av sykehus for å kunne overleve.

Får de god hjelp, er sjansen stor for å leve videre med helsa i behold Da blir det enkel matematikk å forstå at hvis det blir for mange syke i forhold til kapasiteten i sykehus, så dør det flere.

Vi risikerer da også at andre med behov for sykehusinnleggelse heller ikke får nødvendig hjelp. Det ønsker vi å unngå! Derfor er det bestemt at vi skal prøve å unngå det nå.

 
Se videoen ovenfor.

I case 1 lever vi som ingen ting har hendt. Sykdommen får spre seg slik den vil. Dette scenarioet har vi fått se i Italia de siste ukene. Det tok dessverre tid før de oppdaget smitten, og da var allerede mange spredere av viruset uten å selv vite om det. Konsekvensen er katastrofal, og den har ført til mange dødsfall.

I case 2 befinner vi oss i Wuhan i januar. Det første kineserne forsøkte, var å forsegle hele byen. Men med mindre en by eller et land er helt selvforsynt, og myndighetene har 100 % kontroll på at ingen kan slippe inn og ut, vil dette ikke kunne lykkes. Vi vet at viruset spredde seg fra Wuhan.

I case 3 og 4 gjør vi sånn som vi gjør i Norge nå, nemlig å bevege oss mindre og å ha mindre kontakt med de rundt oss. Det vi oppnår da, er at færre smittes, og at sykdommen minimeres.

Det er her det kompliserte kommer inn: Er det mulig å få et samfunn til å gå så langsomt at smitten dør ut, uten at kostnadene i form av redusert helse og økonomi blir for store? Kan vi ved å bremse opp rekke å finne medisiner som virker, forberede helsevesenet for det som måtte komme og kanskje til og med rekke å utvikle en vaksine?

Vi vet ikke svarene på spørsmålene over. Dette er et kjempe-eksperiment, hvor målet er at vi alle skal komme gjennom denne epidemien med helsa og hverdagen i behold.

Så hva kan du gjøre?
Jo, du skal gjøre det som bestemmes, fra dag til dag. Rådene som gjelder nå, finner du på Helse Norge sin nettside. 

Og enkelt oppsummert, skal vi alle gjøre dette:

• Treff så få andre mennesker som overhodet mulig.

• Når du treffer andre, hold minst én meters avstand.

• Treff folk ute fremfor inne og velg for eksempel å gjøre storhandel én gang i uka fremfor småhandling hver dag.

• Vask hender grundig og ofte.

• Vær hjemme om du er luftveissyk, host i papirhåndkle eller albue og vask hender enda oftere.

Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan ta med familien min og besøke hjembygda mi og foreldrene mine igjen, og livet blir normalt! Dette vil og skal vi komme oss gjennom!