Kjære unger!

For det var på den tiden vi hadde naturalhushold. Før kjemikaliene kom i jorda. Det var skikkelig øko!

Og gjett om vi koste oss i hagen! For der var det ripsbusker og solbærbusker og stikkelsbærbusker. Det fantes ikke noe bedre sted å gjemme seg enn bak bærbuskene og bare spise bær – uten at noen så det.

Men før det – så gjemte jeg meg på jordet med blomster. Det var så mye blomster! Hvis du legger deg helt flat og ser på blomstene fra undersiden – så skal jeg si deg at det er noe helt annet enn å se de ovenfra. Det kan være din nye verden. Prøv!

Men det er litt tidlig å prøve det nå. Men bare vent!

Da jeg var liten jente og gikk i snekkerbukse med lomme på brystet – den buksa var litt for stor – for den hadde søsteren min brukt opp fra før – så fant jeg blåveis! Jeg måtte vente litt med å plukke den til den fikk litt stilk – men da puttet jeg den forsiktig i brystlomma. Og like forsiktig fikk mammaen min blomsten og hun satte den i et lite eggeglass med vann. Den blomsten så jeg på helt til den visnet av seg sjøl.

Og så plukket vi karvekål!

Jeg visste akkurat hvor karvekålen vokste. For det var helt oppunder låven på Lie. Og det var ingen suppe i verden som kunne sammenlignes med karvekålsuppe.

Så dere må huske på det, kjære unger – at dere har en stor fordel:
Dere har så kort vei ned til bakken! Og på bakken lukter det vår, karvekål og blomster.

Solveiglie1@gmail.com
971 14 530