En byfast hytteeier

Sent torsdag kveld 12. mars var bilen pakket og klar for å reise til den koselige hytta vår i Hedalen for en hyggelig, liten ferie.

Vi hadde gledet oss lenge til endelig å kunne gå ordentlig på ski igjen. Her i Oslo har jo vinteren stort sett vært en vits (og slettes ikke en morsom en). Så, bare noen minutter før vi hadde tenkt å dra, kom beskjeden om at vi måtte holde oss der vi bor fast, og ikke tenke på å kjøre til hytta vår. Ikke en gang for en kort liten helgetur.

Jeg skal innrømme at det var trist å få en slik beskjed rett før vi skulle dra. Vi var nok også litt spørrende til tankegangen bak denne «ordren». Alt vi har hørt og lest om dette viruset, tilsier jo at hvis man blir syk, vil det først starte med tørr høste, feber og sår hals. Det betyr jo at skulle det skje har man god tid til å kjøre hjem og behøver ikke å plage helsevesenet i Sør-Aurdal.

Men en ordre er en ordre, så vi pakket ut alt sammen av bilen igjen og har lojalt blitt hjemme. Hver dag taster vi oss inn på hedalen.no og ser misunnelig på været og all snøen på Søbekkseter.

Hvis vi skal tro de dystreste spådommene vi får servert på TV i disse dager, så skal denne snøen både smelte helt, og vi må vente til det har kommet ny snø til høsten en gang før vi skal få lov til å dra på hytta vår igjen. Jeg tror nok det kan bli et ganske stort folkelig opprør hvis denne spådommen holder stikk.

Så hva gjør man mens man er virusfast i Oslo og plutselig har ekstra fritid: Det finnes i alle fall heldigvis en god del hobbyer man kan holde på med. Min kjære kone har gått inn for strikking til den store gullmedaljen. Hun har nesten tømt vår lokale garnbutikk, så det blir nok mange bløte pakker til hele familien når lysene på juletreet tennes om 9 måneder.

For mitt vedkommende ga jeg opp strikking da jeg var 7 år. Men det finnes heldigvis en god del andre ting man kan gjøre i fritiden, for eksempel bygge modellfly, modellbåter eller modelltog. Det siste er min greie, og denne påtvugne ekstra fritiden har i alle fall medført at et nytt hus er blitt bygget ferdig på anlegget. Jeg legger med et lite bilde.

Vi savner den koselige og hyggelige Hedalen og menneskene der, og vi håper at dere i Hedalen også savner oss hyttefolk i alle fall litt. Vi håper det ikke blir altfor lenge til vi kan treffes igjen.