En liten skolehistorie – del 2

Ikke husker jeg hva han sa – men jeg husker godt da han dro igjen. For da bare satte han seg oppå den schvære, svarte sykkelen sin og bare tråkket.

Det var en ganske bratt bakke fra skolehuset og opp mot vegen. Men han satt og syklet! Han hadde på seg ballongnikkers og på ryggen hadde han denne evigvarende og godt brukte "rypesekken".

Det var ingen unger som bare kunne sitte og tråkke i en slik oppoverbakke. Dette snakket vi om i mange dager etterpå – hvor sterk han var! Og han skulle sikkert sykle hjematt helt til Hølera også. Og det var så langt borte at det var i en annen verden jeg nesten aldri hadde vært.

Etterpå ble Slagbjørnen Rugg tvangslesing. Det var den kjedeligste boka av alle kjedelige bøker som måtte leses.

Dette var på den tiden at det var svært få biler i Hedalen og sykkel var det ultimate framkomstmiddel.

Og så var det på den tiden at sykler kunne bli så veldig store når du er litt over meteren høy og du står og ser oppover.
Solveiglie1@gmail.com
971 14 530