En liten skolehistorie – del 3

Foto: Einar Kristoffersen Rustebakke, Valdres folkemuseum

Den skolen var på den andre siden av kjøkkenbordet. For da min storesøster, som var skolejente, og da jeg var bare så uendelig liten at de ertet meg for at jeg var så liten at de ikke en gang kunne se meg – så satt jeg på andre siden av bordet. Søsteren min skrev store og sirlige bokstaver. I ruter. Høye ruter. Og jeg skrev bokstavene slik søsteren min gjorde det. Opp ned.
Jeg skulle ALDRI begynne på skolen!

For der var det en streng lærerinne som til og med hadde øyne i nakken! For det sa søsteren min, og alt det hun sa var sant.

Jeg funderte mye på om den lærerinna kunne gå like langt baklengs som framlengs. Og da kunne hun kanskje gå enda lenger baklengs enn meg. Det kunne i hvert fall ingen andre.

Da var det mye bedre å stupe kråke nedover jordet og sette navn på alle blomstene. Og ligge på ryggen og se hvor biene dro. Bare meg, blomstene og biene.

For biene kunne fly i alle retninger selv uten å ha øyne i nakken.
Og dessuten var Ildjarnstad skole altfor langt unna! Det var på et sted der jeg ikke kunne kjenne igjen fjellene mine – de som aldri måtte flytte på seg.

Solveiglie1@gmail.com
971 14 530