Kulturminneåret 2009
Mølla
| ARNE HEIMESTØL |
Mølla ble satt opp av Gudbrand Lien i 1904. Tidligere hadde den stått ved Moafossen på Storrustemoen helt sør i bygda. Rundt 1918 kjøpte Nils Huset mølla. Fra boka gards- og slektshistorie for Huset i Hedalen, forfattet av Terje Mikael Joranger i 1987, gjengir vi følgende:
Som regel var det bare én mann som betjente mølla, men i særdeles hektiske perioder kunne det være to. Otto N. Huset (1898-1982) arbeidet mye på mølla fra 1920-årene og under krigen. Broren Nils N. Huset (1899-1970) arbeidet også her, og han overtok mølla etter faren da den ble skyldsatt fra Børthus i 1930. Denne eide og drev han frem til 1946. Da solgte han Husemølla til Johan Smedpladsen. (...) |
|
Mølla er bygget i tre høyder: 1. etg. var
bygget av mur og pillarer, og her kom vannet inn. 2. og 3. etg. var bygget i
tre, i 2. etg. lå kvernsteinen, tørka og rensemaskinen.
Kornet ble først båret inn på en bro som førte til 3. etg. Der ble det tømt i en beholder av tre, og ut fra beholderen var det en renne som førte ned til tørka i 2. etg. (Tørka, som tok ca. 150 kg korn, var en stor jernbeholder med to store jernskovler som hele tiden dreide rundt – dette fordi kornet ikke skulle bli svidd i bunnen av beholderen. Denne var plassert på en stor muret ovn som stadig ble fylt med ved.)
Tørketiden var ca. tre timer. Så ble kornet skuffet herfra ned på en stor lem for å kunne avkjøles. Dette tok omtrent to timer. Deretter renset man kornet som skulle brukes til mat. Dette skjedde i rensemaskinen som ble sveivet med håndkraft. Igjen ble kornet båret opp til 3. etg. og tømt i en ny beholder med trakt som førte til kvernsteinen. Her ble kornet malt, og fra kverna falt det ned i en stor melbøtte. Herfra ble melet som skulle brukes til menneskemat, øst opp i sekken. Det som skulle benyttes til dyrefor, ble imidlertid tappet rett i sekken, hvorpå disse ble hengte på en tråd som var festet til kvernea. Hele bygda benyttet Husemølla for å levere korn og få det malt."
Rester etter damanlegg
Rester av damanlegg i selve Hedalselva er fortsatt tydelige og ligger ca. 100 meter nord for selve mølla. Legg merke til at stokkene er skråstilte. Elva ble nemlig også brukt til fløting, og derfor måtte stokkene stå på skrå slik at tømmeret ikke kilte seg fast når de kom til dammen. Nils Huset forteller at demningen var ca. 1 meter dyp.
Fra damanlegget i storelva er det med håndmakt gravd ut ei dyp vannrenne til rennedammen. Her var ei stor luke som ble åpnet når kvernkallen skulle begynne å gå rundt og kornet males.
Nils Huset forteller at han ofte plukket småfisk når rennedammen rett ovenfor mølla begynte å gå tom.
Kornet ble tatt inn på oversida av mølla. Her gikk det ei smal gangbru, uten gelender, og her bar en kornsekkene. Disse veide gjerne opp mot 100 kg.
Rester fra kvernkallen under mølla.
Store mengder med ved gikk med når en skulle tørke kornet. Her ser vi
vedskålen like nord for mølla.
I denne sylinderformede innretningen, som
stod over ovnen, ble kornet tørket.
Her ble det tørkede kornet avkjølt.
Rensemaskin
Rensemaskinen
Pause- og overnattingsrommet til Johan
Smedpladsen. Nils forteller at han også har overnattet her – og lopper holdt
også hus i rommet...
Den underste møllesteinen veide 700 kg, den øverste 1000 kg. Steinene ble kjørt til Tollefsrud i Begnadalen og deretter opp de tunge bakkene over åsen til Hedalen med hest og slede på vinterføre.
Mølla sett fra sørsida
Johan Smedplassen sitt egentlige navn var Johan Gjermundsplass.
Relaterte oppslag: