Sist oppdatert: 12.06.2011 20:28

Fikk 400 000 kroner til Mølla

ARNE HEIMESTØL
 

– Dette er en fantastisk gave, sier styreleder Rønnaug Sørlie  etter at  Bautahaugen samlinger har fått 400 000 kroner av Sparebank-stiftelsen til restaurering av Mølla.

 


Mølla sett fra sørsida

 

– Vi har vært veldig bekymret for mølla vår fordi den er i så dårlig forfatning. Nå må vi prøve å tromme sammen et mannskap som kan gjøre et grundig planleggingsarbeid før vi setter i gang. I dette arbeidet vil Valdresmusea bistå oss.

  • Les rapporten som er utarbeidet av bygningsrådgiver Odd Arne Rudi.

Den kulturelle skolesekken
Bautahaugen ønsker å knytte istandsetting av Mølla til arbeidet  med den Kulturelle skolesekken i Valdres. Valdresmusea har et program som heter "Mat i fortid og framtid". Det viser sammenhengen mellom natur, levesett og kosthold. Styret for Bautahaugen samlinger vil sette Mølla i stand slik at en kan male korn på den gammeldagse måten og bake både brød og lefser. Dette vil kreve restaurering i alle deler av hus, damanlegg og inventar.

 

Følgende budsjett er satt opp for restaureringsarbeidet:

Reparasjon av damanlegg, tilførselsrenne etc. 200 000 kr
Istandsetting av huset 150 000 kr
Istandsetting av inventar 150 000 kr
Fundamentering, reparasjon 150 000 kr
Diverse 100 000 kr
Sum: 750 000 kr
   
Finansieringsplan  
Søknadsbeløp 500 000 kr
Dugnad 250 000 kr



Om Mølla
Mølla stod tidligere nedenfor Storruste. I takstpapirer fra 1768 på Storruste heter det:

"Halvdelen udi et Qværnhuus som befindes udi god stand og altså værd 2 riksdaler".

I 1904 ble den solgt og flyttet dit den står i dag. I nyere tid er ble den bygd om noe, men den har fortsatt sitt opprinnelige preg. Mølla ble brukt av hele Hedalen fram til 1967.

Møllesteiner er skiftet ut flere ganger. Edvard Huset og Kristian Grøv hentet to steiner med hest på Finstad ved Sperillen.

Den underste møllesteinen veide 700 kg, den øverste 1000 kg. Steinene ble kjørt til Tollefsrud i Begnadalen og deretter opp bakkene over åsen til Hedalen med hest og slede på vinterføre.

I mølla finnes det rester etter to kvernkaller - den eldste med skavler av tre og den yngste med skavler av jern.

Johan Gjermundsplass kjøpe mølla i 1946. Han malte korn her fram til ca. 1965 - vesentlig bygg, gryn, men også litt hvete. På midten av 1960- tallet sluttet bøndene i Hedalen å dyrke korn. Johan Gjermundsplass testamenterte mølla til Hedalen bygdesamling i 1978.

Rester av damanlegg i selve Hedalselva er fortsatt tydelige og ligger ca. 100 meter nord for selve mølla. Fra damanlegget i storelva er det gravd ut ei dyp vannrenne til rennedammen. Her var ei stor luke som ble åpnet når kvernkallen skulle begynne å gå rundt og kornet males.

 

Rester etter damanlegget

 


Rester av kvernkallen under mølla.

 


I denne sylinderformede innretningen, som stod over ovnen, ble kornet tørket.

 


Her ble det tørkede kornet avkjølt.

 


Rensemaskin



Pause- og overnattingsrommet til Johan Smedpladsen. Nils forteller at han også har overnattet her – og lopper holdt også hus i rommet...

 


Den underste møllesteinen veide 700 kg, den øverste 1000 kg. Steinene ble kjørt til Tollefsrud i Begnadalen og deretter opp de tunge bakkene over åsen til Hedalen med hest og slede på vinterføre.