Bjørneskinnet i Hedalen stavkirke datert
– Hedølene kan senke skuldrene

Jahn Børe Jahnsen viser fram en bit av skinnet. Hva lagde dette hullet?

Fra foredraget i kirka

Torsdag 6. desember var det tjuvstart på 850-årsjubileet for Hedalen stavkirke. Forfatter og seniorkonservator Jahn Børe Jahnsen presenterte boka "Bjørnen i kirken". Den er et resultat av seks års forskningsarbeid. Bjørneskinnet i sakristiet i stavkirka er viet sentral plass i denne boka.

Sagnet
Et sagn er en fortelling som kan inneholde en kjerne av sannhet. Slik framstilles sagnet om bjørnen og stavkirka i Hedalen i boka til Jahnsen:

Etter Svartedauden var Hedalen i Valdres helt folketom og ble liggende slik i lang tid. Skogen vokste innover de mange øde gardene og kirken.
Lang tid senere kom en jeger fra flatbygdene vandrende gjennom skogen her. Han skjøt en pil etter en tiur i en tretopp, men bommet. Pila fløy videre og traff noe som ga en fin lyd fra seg i skogen.
Jegeren sprang etter lyden og fant en stavkirke midt i skogen. Pila hadde truffet kirkeklokka. Jegeren mente dette måtte være en huldrekirke og kastet ildjernet sitt over kirka for å beskytte seg. Å kaste stål over underjordiske var et sikkert råd mot trollskap. Der ildjernet landet, ligger i dag gården Ildjarnstad.
Så gikk jegeren inn i kirken. Der fant han en brølende bjørn som hadde hiet sitt foran alteret. Denne gangen bommet ikke jegeren, men skjøt bjørnen. Han flådde den, og skinnet ble hengende på vegget.

Ifølge sagnet skal det altså være skinnet av denne bjørnen som fremdeles henger i glasskassa i sakristiet i stavkirka.

Bjørnen i kirken
Jahnsen mener at bjørnen som fenomen i kirka viser et interessant og vanskelig møte mellom førkristen bjørnekultus og kristendommen.

Tradisjonene går tilbake til forhistorisk tid og til primitive urfolk. I kirkene fantes kors, krusifiks og malerier fra kristendommens historie, men også skinn fra et dyr som Bibelen omtaler negativt og langt på vei synonymt med djevelen.
– Her ser vi en underlig blanding av religiøse og verdslige symboler, sier Jahnsen.

Sterke tradisjoner lot seg imidlertid ikke så lett utrydde av den kristne kirke. Derfor omformet kirken dette med bjørneskinn til egen bruk og benyttet skinnene som votivgave og gulvteppe. Votivgave var noe man ga til kirken med bønn om hjelp eller med takk for hjelp. Med skinnet som gulvteppe trampet kirkens folk på hedenskapen, det markerte kirkens seier over den.

Bjørneskinn var økonomisk verdifulle, og kunne bli gitt som testamentarisk gave til kirken. Den eldste kilde av dette slaget er fra 1286. Mange bjørneskinn i norske kirker har med jakt på slagbjørn eller Svartedauden å gjøre. Kirken ga sin velsignelse til jakten, og fikk skinnet som takk, som votivgave. 

Datering av skinnet i Hedalen stavkirke
Det er Laboratoriet for Radiologisk Datering ved Universitetet i Trondheim (NTNU) som har utført datering av skinnet i Hedalen stavkirke. Det ser nå altså slått fast at bjørnen levde innenfor perioden 1290–1370 e.Kr.

Hva kan være sant?
Forfatter Jahn Børe Jahnsen tar seg tid til å resonnere litt, for her er det en del vi ikke vet sikkert: 

– I Hedalen sies det at dalen var avfolket etter Svartedauden og ble liggende slik i lang tid før jegeren dukket opp, fant kirken og skjøt bjørnen. Hvor lenge er ”lang tid”? Det trenger ikke å være lenge, og dalen var neppe folketom. Svartedauden var i 1349-50.

Når skinnet i Hedalen dateres til ca. 1290–1370, er det et svært spennende sammenfall i tid. Men sagnet må kanskje revurderes litt? Kanskje skjøt jegeren en bjørn i kirken, kanskje utenfor kirken? Kanskje samtidig med Svartedauden, kanskje 20 år etterpå, men kanskje ikke "lang tid" etterpå?

Fortellerne har trolig flikket på historien mange ganger gjennom flere generasjoner før vi har dagens variant.

Fakta om bjørneskinnet

I 2011 ble skinnbitene i glasskassa tatt ut og renset. Skinnet består av åtte deler, en stor som dekker omtrent hele kassa, tre mellomstore og fire små. Den største biten er sydd sammen midt på baksiden med noe som ligner skinntråd, og det er spor etter en annen søm langs kanten. Ellers er det ingen spor som kan fortelle særlig mer. Hva to hull i skinnet kan komme av, kan vi ikke si sikkert.

• Se også rapport om rensing av bjørneskinnet i Hedalen stavkirke.

• Her finner du mer informasjon om boka "Bjørnen i kirka".

Den største biten av skinnet