Gravsteinen til Blomster-Hans

Jeg er blitt spurt om å skrive et innlegg til Hedalen.no om Hans H. Hamran.  Dette for å gi litt bakgrunnsstoff, siden gravsteinen nå er satt tilbake på Hedalen kirkegard.

Jeg vil  gi et sammendrag helt fra starten: Hans H. Hamran ble født i Balsfjord i Troms 28.09.1902. Hans foreldre het Nils Daniel Mortensen og Bertine Sofie. Farfaren Morten Efraim var bror til Johan Adrian Johannesen. Johan Adrian og hans sønner var barske og avholdte ishavskippere. De var for øvrig gode hjelpere og venner av Roald Amundsen og Fritjof Nansen.
Ikke å undres over at karene på Hamran var eventyrere og fartet mye til sjøs. Opprinnelig hadde de etternavnet Nilsen etter faren, men tok senere navnet Hamran etter garden de vokste opp på. Det fulle navnet er Hans Holm Hamran. Som 15 åring begynte han på fiskebruk i Honningsvåg. Siden ble det ishavsturer, fiske i Lofoten og i Finnmark.

Garden Hamren

Bildet er tatt fra hjørnet av huset. Vi ser litt av åkrene. Utsikt over Balsfjord.
 

Så var det i 1923 at han fikk se en annonse i bladet  «For fattig og rik», der min bestefar Ole Storruste søker etter onnehjelp. Det kan tyde på at det var inspirasjon fra boka om Kristine Valdresdatter som gjorde at han søkte seg til Valdres. På høsten hadde han spart seg opp penger så han kunne reise til sin onkel i USA. Etter ett års tid på farmen meldte lengselen seg mot havet. I noen år fartet han på sjøen i sørlige farvann. Dette var stor kontrast til ishavet i nord.
 

Han reiste hjem i 1932, og fra høsten av  var han og broren Harald på båtbyggeri i Flekkefjord. De var ivrig opptatt med å bygge båten Tradewind.  De jobbet hardt hele vinteren for å få den ferdig,  så de kunne ta ferden over til Amerika.  I mars 1933 seilte de ut fra Flekkefjord. Det ble en eventyrlig, men svært strabasiøs ferd over Atlanterhavet. Hele reisen tok flere mnd.  

Dette var den minste båten som noen gang hadde seilt over havet, så brødrene ble æret som helter da de kom fram.   Hans kom til Norge igjen i 1934, og var da så vidt innom her i Hedalen. Han arbeidet siden et års tid på en gard ved Odda, - og så bar det til Amerika igjen. Han var i Mexico, og siden på tømmerhogst i  Canada.  Var i USA i krigsårene, og reiste hjem i 1946.

Det kan tyde på at han brevvekslet med min far, Gunnar Storruste, i årene som fulgte. Vi har et brev av 30. juni 1949,  der Hans sier at han kommer til Hedalen på ettersommeren. Bare avbrutt av svært korte turer, ble han boende her helt til sin død i 1971.  Hovedarbeidet hans var tømmerhogst. I onner og ellers var han i arbeid på garden, - og hjalp til der det trengtes. 

Første tiden bodde han på setra vår, Gamlebråten,  ved inngangen til Vidalen. I 1953-54  bygde han huset Enebo, nederst på setervollen.  Han startet med å grave ut kjeller slik at han kunne ha vinterforsyning med poteter og grønnsaker, bær fra skogen og hermetikk. Alt ordnet han selv. Han var svært nevenyttig, og laget all innredning, noen pyntegjenstander og div. redskaper.
 

Det han ble viden kjent for, er alle blomstene han dyrket både inne og ute. Derav Navnet «Blomster-Hans» som Edvard Elsrud har skrevet om. Denne boka er vel verdt å lese.

Som kjent ble Hans Hamran  gravlagt  ved Hedalen kirke i oktober 1971. Etter 30 år ble det slik at gravstedet i 2001 ble tatt i bruk på nytt.  Konsekvensen var at gravsteinen måtte tas bort.

Det er flere som de senere årene har engasjert seg sterkt for at steinen skulle komme tilbake på Hedalen kirkegard. De har henvendt seg til menighetsråd og til kirkeverge. Siden jeg en kortere periode var engasjert i menighetsrådet, kjente jeg på et stort ansvar for at vi skulle komme til en løsning.  Den 15. juni 2012 ble steinen satt opp igjen på kirkegarden, like ved der han ble gravlagt.

Ved god hjelp av kirkeverge, medlemmer i menighetsråd og kirketjener er dette realisert, og jeg er svært takknemlig for det. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra flere hold.

I sommer hadde jeg den store glede å få oppleve en drømmereise  til Balsfjord i Troms. Mitt ønske var bla. å komme til Hamran og se stedet der barneflokken på sju vokste opp.  Jeg fikk oppleve det i skinnende sol, og  jeg fikk senere treffe slektninger for Hans som jeg ikke har hatt kontakt med før.   Det var stor glede da jeg fortalte at nå er steinen satt tilbake.   Det er rart å tenke på når jeg har sett den fagre Balsfjorden og områdene rundt,  lest om alle de vidløftige turene i fremmende land, og alle de språk han kunne, at det var i de dype skogene i Hedalen han ønsket å slå seg til ro.

Hedalen 27. juli 2012

Anne Storruste Omsrud.

• Se også dette oppslaget fra 2008.