Minneord om Kjell Ellefsen

”Å be Fadervår er å investere i troen på at ved enden av mitt liv, ved enden av verdensløpet, der står Gud.  Å be sitt Fadervår er å investere i håpet, at Gud seirer til sist.” Slik slutta Kjell Ellefsen avskjedspreka si i Hedalen kirke den 5.2.2002.  

Det var dette håpet Kjell hadde investert i og fikk sette sin lit til da han døde sist mandag, 15. desember av kreft. Han ble bare 62 år gammel. Vi står tilbake med sorg og vemod over at vi aldri skal få se han igjen her i Hedalen; han som var så glad i bygda vår, og spesielt i kirka vår, og likte seg så godt på Hedalsfjellet at de har leid hytte der i flere år nå.

Selv om det nå er over 12 år sia han flytta fra Hedalen, er det mange i bygda som husker han Kjell prest som det gode mennesket han var. Han kom som prest for Hedalen og Begnadalen i 1987 og ble her i 15 år. Han var en stillfarende og logn type som ikke krevde mye plass for seg sjøl, men ga andre rom. Mange oppsøkte han som sjelesørger, og han hadde vanskelig for å si nei, så han kunne strekke seg lenger enn han egentlig hadde helse til. Mange sørgende opplevde Kjell som ei god støtte i sorgarbeidet. Han hadde ekte omsorg for folk i menigheten. Til og med da vi bodde i Nepal, fikk vi merke det. Den tida var ikke mobiltelefon allemannseie, men Kjell hadde ordna med telefon på prekestolen julekvelden og ringte oss i Kathmandu, så vi fikk ei kjærkommen helsing fra utsendermenigheten vår.
 

Som kirkeverge fikk jeg gleden av å samarbeide med Kjell i 5 år. Han var en samarbeidets mann, og han kom like godt overens med både unge og gamle. Det var i hans presteperiode her at menigheten fikk sin første ungdomsarbeider. Kjell prioriterte også å besøke de gamle, og han var fast gjest med andakter på Hedalsheimen. At han ble satt pris på i bygdene våre kom klart til uttrykk i at de samla inn penger til bunad til han da han slutta her.
 

Kjell var interessert i historie og var også med i styret for Sør-Aurdal historielag i fem år. En naturlig del av denne interessen, var pilegrimstanken som han vakte til live i menighetene våre. Han tok med seg barn på små pilegrimsturer og ga dem ”pilegrimspass”. Da årtusenskiftet nærmet seg, kom han fram med en ide om pilegrimsvandring fra Reinli til Hedalen. Dette inspirerte mange til å bli med på samarbeidet om et større arrangement kalt ”Underveis” med historisk spel både i Reinli og Hedalen og pilegrimsvandring mellom de to kirkene sommeren 2000.
 

Nå har Kjell pilegrim lagt ned vandringsstaven og kommet hjem. Vi tenker på Inger Hanne og familien ellers og lyser fred over Kjells gode minne!