• Her kan du lese del 1.

I motsatt ende av skolen var pyntekomiteen i gang med å omgjøre en triviell gymsal til en vakker festsal. Hvite duker, skiferstein, grøde som ennå finnes, uthulede epler som lysestaker, og med servietter i høstens farger. Om det var flaks eller ikke skal være usagt, men serviettene sto i stil med gardinene langs vestveggen.

Kongler gjør seg godt som pynt, men med alt regnet som har kommet i det siste, så var det en utfordring å finne noe passende. Råd for uråd finnes, og komitélederens mann hadde behørig tørket furukonglene foran varmepumpa, og disse framsto nå som dekorative miniskulpturer bortover bordene. Vakkert!

Før det er mulig å pynte, så må det skaffes bord og stoler til alle. Målbånd ble brukt, og tester ble gjennomført for å fordele bordene både i lengde og bredde. Gjerne skulle vi sett at salen hadde vært litt større, men vi måtte trøste oss med at der man finner hjerterom er det husrom. Skolens egne bord og stoler duger ikke i slike sammenhenger, så nå, som i mange andre tilfeller, måtte det tys til Hedalen Ungdomslag. Biler og mannskap sørget for at alt kom på plass. På samme måten ble lokalet tømt for kopper og kar, som nå fikk en avveksling midtbygds.

Vi er blitt bortskjemte i Hedalen, når det gjelder lyd og lys. Bordsettingen var som sagt vakker, men med vanlige lyskasser i taket kom den liksom ikke til sin rett. Hva er botemidlet mot slikt? Jo, det er dempede spotter med fargesetting som gir indirekte lys, lys nedenfra og opp i taket, og med refleks ned igjen.

Hvem ordner slikt? Jo, han som har fjøset fullt av dyr og dagen full av gjøremål for å sikre dyras ve og vel. Han stiller opp, stillferdig, klatrer og rigger uten å bry noen. Han er lydhør for ønsker, og slik ønskene er, blir det! Kabler, ledninger, spotter med dempemuligheter, mixebord, knotter, mygger, mikrofoner og forsterkere til titusener av kroner rigges,- og med ett virker alt! Lyd og lys. Lyset i taket slukkes, stearinlysene i hopetall tennes, og plutselig befinner vi oss i en eventyrverden.

Gerd Sukke, Geir Øverby og Magne Ruud

Ute på kjøkkenet er 9 personer i sving med maten. Her gjelder ikke likestilling mellom kjønnene. Bare damer! 56 kg grøt er «kokt opp att», tilsatt fløte og andre ingredienser, for så å plasseres i 4 varmekontainere. Damene legger spekematen på tallerkenene, og disse er så store at grøttallerkenen kan settes ved siden av spekematen. Det er ikke bare vi mannfolk som kan være rasjonelle! Kakene, for anledningen bakt av damer rundt om i bygda, skjæres opp og gjøres klar til servering. Alt dekkes til med folie for å ivareta mathygienen. Det buldrer i kaffetrakterne og utallige saftmugger fylles. Pølser varmes og serveringsstasjonene rigges. Alt er klart til rushet i pausa.

215 mennesker skal serveres, og disse skal hente sin egen mat. 11 ungdommer fra 4H og deres ledere skal sette ut saftmugger og flatbrød mens det er ledig plass for å komme til bordene. Her er og blir det trangt.
Komitélederen har for vane å regne på det meste, blir det sagt. Så også i dette tilfellet. Programmet hadde avsatt en time til spisepause. I løpet av den tida var det forutsatt at gjestene skulle hente sin egen mat, spise den, bli servert kaffe og kaker av de samme ungdommene, og ikke minst skulle det gis anledning til å snakke sammen.

Angsten kom smygende da jeg fant ut at det ikke måtte ta mer enn 5 sekunder pr gjest, pr servering på kjøkkenet. Likevel tilsier det et tidsforbruk på 18 minutter. Med 2 minutter slingringsmonn, vil 20 minutter av pausa være oppbrukt! Dette var den eneste gangen i løpet av halvannet år at komitelederen måtte insistere. Max 5 sekunder!

Logistikken ble fastsatt, og takk og pris, – den skulle vise seg å virke. I løpet av 20 minutter hadde alle fått sitt tilmålte måltid, og da må komitélederen være unnskyldt for sin militære lederstil, akkurat i det tilfellet.

Siste gjest ankom kl. 18.53. Oppmodinga på hedalen.no hadde virket. Gjestene var disiplinerte og blide. Det ble aldri kø! Siste timen satt tre staute gutter fra 10.klasse ved pengemottaket. Nådige ba de om etternavn og fornavn, og krysset i sine lister. Oppreist, smilende og lys som sommernatta sto ei jente fra samme klasse og promoterte salget av historieheftet, som var laget til i forbindelse med jubileet. Både fysiske og digitale penger skiftet eier i løpet av noen hektiske minutter.

Historieheftet er nevnt. Et beundringsverdig arbeid ble lagt ned av komiteen på fem medlemmer. Egen produksjon, artikler fra tidligere elever og lærere, arkivutklipp og bilder ble til sammen en anselig mengde informasjon mellom to permer.