Sist oppdatert: 27.10.2017 18:05


Må spare inn ca. 6 millioner kroner
  ARNE HEIMESTØL
Torsdag ga konstituert rådmann Karin Stegarud informasjon om utfordringer administrasjon og politikere i Sør-Aurdal står overfor før kommunestyret kan vedta årsbudsjett for 2018 og langtidsbudsjett for 2018–2021.


Utvidet formannskap sammen og tjenesteledere og konstituert rådmann

Av forslag til statsbudsjett framgår det at kommunen får 577 000 kroner mindre i overføringer enn det økonomiplanen for 2017–2018 la opp til. En viktig grunn til dette er nedgang i folketallet.

Økonomiplanen for 2017–2020 legger opp til innsparinger på 1,2 millioner i 2018. En foreløpig, grov oversikt viser følgende økte utgifter / reduserte inntekter for kommende år:
 
Formål

Beløp
Økte utgifter til brannvern

690 000 kr
Endring i innvandrertjenesten – inntektsbortfall som følge av at samarbeidsavtalen med Etnedal opphører 31.12.2017.

500 000 kr
Inntektsbortfall leie av lokaler

280 000 kr
Avlastere – endring i avtaleverk

490 000 kr
Økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester. Kommunene får dekket sine utgifter til ressurskrevende brukere med 80 % av utgiften over innslagspunktet – som for 2018 – vil utgjøre 1 235 000 kr. Dvs. at kommunen må først dekke kr 1 235 000, og deretter dekkes utgiftene via denne refusjonsordningen med 80 %

490 000 kr
Flere barn i Reinli barnehage

1 880 000 kr
Kapitaliseringsrente - ikke redusert

750 000 kr
Reduserte finansinntekter

400 000 kr

Økte behov, reduserte inntekter, samt lønns- og prisvekt gir om lag 6 millioner kroner i ekstra kostnader som en må finne inndekning for.

Nå vurderer administrasjonen ytterligere reduksjon i drift på 1,5 millioner kroner.

Endring i handlingsregelen som har med eiendomsskatt å gjøre, vil gjøre at det avsettes mindre penger til disposisjonsfondet (2 millioner kroner).

Ytterligere reduksjon i drift, endringer i tjenestestruktur og økt eiendomsskattesats er andre områder som kan vurderes.

  • Se dette oppslaget om eiendomsskatt. (Fra 2019 legger regjeringen opp til at eiendomsskatt til verker og bruk skal reduseres med 2,1 millioner kroner i kommunen vår.)

I sin innledning viste konstituert rådmannen til Fylkesmannens punkt om økonomi og økonomistyring i kommunebilde for Sør-Aurdal 2017:

  • Kommunen har hatt bra netto driftsresultat de siste årene, bortsatt fra i 2014 hvor det var negativt. Kommunen innførte eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015. En del av de økte inntektene er forutsatt avsatt til disposisjonsfond. I årsbudsjettet for 2017 er netto driftsresultat så vidt positivt. I økonomiplanperioden 2018-2020 er netto driftsresultat positivt, men litt under anbefalt nivå.   Kommunen har vært gjennom en stor omstilling for å få økonomien i balanse. Dette ser ut til å ha gitt gode resultater. Kommunen har et mål om at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 prosent av driftsinntektene. For å nå dette målet er det fortsatt behov for å ha fokus på tilpasning mellom løpende utgifter og løpende inntekter.

     
  • Kommunen har disposisjonsfond på 8,5 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2016. Disposisjonsfondet har økt de siste årene, og er nå på et brukbart nivå. Kommunen har mål om at disposisjonsfondet skal utgjøre 10-15 prosent av driftsinntektene. Det er planlagt at fondet skal øke til vel 13 prosent i løpet av økonomiplanperioden. Dersom dette realiseres vil målet nås. Kommunen har moderat akkumulert premieavvik på pensjon. For at premieavviket ikke skal gi for stor likviditetsmessig effekt, er det viktig å ha en viss størrelse på disposisjonsfondet.  

     
  • Kommunen har moderat netto lånegjeld. Med vedtatte investeringer i økonomiplanperioden vil lånegjelda øke, og vil i 2020 være på 83 prosent av driftsinntektene. Dette er over anbefalt nivå og over kommunens eget mål som er netto lånegjeld ikke skal utgjøre over 70 prosent av driftsinntektene. Det er viktig at kommunen får frigjort driftsmidler til egenfinansiering av investeringer og at investeringsnivået vurderes i forhold til utviklingen i lånegjeld. Det må også skapes rom for økte utgifter til renter og avdrag.  
  • Kommunen har økonomisk handlefrihet, men det er behov for å ha kontinuerlig fokus på å tilpasse utgiftene til de løpende inntektene. Kommunen har vedtatt måltall for økonomisk utvikling. Dette er viktig for å holde fokus på den langsiktige økonomiske utviklingen. God økonomistyring krever også kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen.
  Større forpliktelser
Med vedtatte investeringer i gjeldende økonomiplanperiode vil lånegjelda øke, og vil i 2020 være på 83 prosent av driftsinntektene. Sør-Aurdal-hallen, reparasjon av Bagn kirke og brannstasjon på Bagn er tre større prosjekter som venter.

Ordfører Kåre Helland opplyser at Sør-Aurdalhallen ikke er lyst ut på anbud ennå, men at det vil skje i nærmeste framtid. I juni i år vedtok kommunestyret at hallen ikke skal koste kommunen mer enn 89 millioner kroner.

Her gjengir vi deler av oppslag Hedalen.no publiserte 3.12.2016:

Finanskostnader
– Finanskostnader vil variere med markedsrente og avdragstid, men med nåværende rentevilkår beregnes disse å utgjøre ca. 5 % av totalt lånebeløp pr. år (dvs. summen av renter og avdrag). Låneopptak er synliggjort i investeringsbudsjettet, skriver rådmannen (Håkon Rydland).


For hver million kroner kommunen låner til investeringer, må en altså årlig betale 50 000 kroner i avdrag og renter. Nedenfor simulerer vi totalkostnadene ved det største utbyggingsalternativet.

 

Lånebehov FDV-kostnader Finanskostnader Årlige utgifter
60 mill. kr 3,56 mill. kr 3,0 mill. kr 6,56 mill. kr
70 mill. kr 3,56 mill. kr 3,5 mill. kr 7,06 mill. kr
80 mill. kr 3,56 mill. kr 4,0 mill. kr 7,56 mill. kr
90 mill. kr 3,56 mill. kr 4,5 mill. kr 8,06 mill. kr