Senterpartiet svarer

Med bakgrunn i dette oppslaget stilte vi følgende spørsmål til gruppelederne:

Har du som gruppeleder en kommentar til dette oppsettet? Hvilken målestokk mener du kommunen bør legge til grunn når kommunestyret bestemmer hvor mye penger SAK bør bruke på barnehage og skole?

Gruppeleder Arne Leite (Sp) har gitt følgende svar:

Innbyggertilskuddet som kommunen mottar, beregnes ut ifra en rekke variabler, som vektes ulikt. Har kommunen for eksempel mange eldre, mottar vi en bestemt sum for det. Er avstandene store, skal det tas hensyn til. Dette er bare et par enkle eksempler. Men selv om kommunen i gjennomsnitt er 23 % dyrere å drifte enn landsgjennomsnittet, betyr ikke det at vi automatisk får 23 % mer for å drifte skole og barnehage. Slik jeg leser oppslaget skapes det et slikt inntrykk, og det mener jeg er en grov forenkling.

Det må et langt mer komplisert regnestykke til for å kunne si noe om dette. Jeg ser også at Kostra-tallene for skole som det vises til, ikke inkluderer kostnader til skolelokaler, SFO og skoleskyss.

Vi har valgt en kostbar skolestruktur i Sør-Aurdal fordi vi mener at det er til det beste for barna våre. Det er dessverre ikke slik at vi automatisk får kompensert disse merkostnadene fullt ut.
 
Vi må til enhver tid tilpasse drifta av skole og barnehage til den totale budsjettrammen vi har i Sør-Aurdal. Får noen ansvarsområder mer av potten, må andre få mindre. Dette er politiske prioriteringer i praksis.

Nøkkelen for å opprettholde tjenestetilbudet vi har i dag, er å arbeide aktivt for å snu befolkningsnedgangen i kommunen. Det er antall innbyggere som sikrer inntektene våre, og jeg er glad for at det er satt i gang et «aktiv-busettingsprosjekt» som forhåpentlig vis kan samle politikere, næringsliv og innbyggere for å arbeide målrettet for flere innbyggere.

Arne Leite
Gruppeleder SP