Ostegjestebø

Setermjølk skaffet Gudmund Stugaard. Kunnskap om hvordan man kan lage kvitost, primost og smør, har Kjellaug Kjensrud. Mandag var det ostegjestebø i Perlestenbakken. Kjellaug var nervøs, men dommen var klar fra den eldste gjesten, Ingrid Grøv (99 år) – Dette var veldig bra og fin ost!

Sannhetens øyeblikk

Prima kvitost

Fra venstre: Ingrid Grøv (99 år), Marit Fekjær (91 år) og Mathea Flattum (84 år)

Ingrid og Kjellaug

Hverdagsmat kalte man kvitost, primost, smør og poteter i gamle dager. Nåvel – da kunne man ikke ha det så ille likevel...

Kantoren kom på besøk, og ho er dugandes til å flasa potet òg ;-).

Krevende prosess
– Det er ikke så lett å få god kvitost av melka vi har i dag, mente Kjellaug. Det kunne Gudmund forstå. – Årsaken mener jeg er at man nå melker med maskin, i gamle dager måtte man melke med hand, mente han. Andre pekte på at redskapene før ble gjort rene med briskeløg (einer kokt i vann). Det er ikke i bruk på setrene nå. Følgelig har man ikke samme bakteriekultur som før, skulle man tro.

Det skulle vise seg at Kjellaug ikke hadde noe å frykte. Arbeidet var gjort skikkelig i sommer, og ostene har hun holdt under oppsikt helt til nå. Hvor myke de blir, avhenger blant annet av modningstemperatu-ren.

Kvitost med heimelaga smør, primost, poteter og kjellermjølk smakte utmerket, og ingen takket nei til trollkrem med kaffe til dessert.

Kvinnfolkarbeid?

– Men var det bare damer som ysta?

– Nei, på Bruskerudsetra holdt Jon og Kristian til, og de mestret ystekunsten, forteller Marit.

Marit

Giftige multer
Mens vi spiste, fortalte Gudmund om seterliv i Muggedalen. Et år det var svært mye multer, fikk han og Torvald fra Veabrenna laget et oppslag som varslet om giftige multer på ei myr. – Det fantes folk som trodde på dette, og da spøken ble oppklart, ble det truet med juling, humrer seterbonden.

Sosialt samvær
Skarsetra og Hovdesetra lå ikke langt fra hverandre, og det hendte at man gikk på besøk. Da kunne man her, som i bygda, gjerne servere spekemat og søtsuppe (laget av saft, byggryn, rosiner og svisker). Til kaffen fikk man gjerne goro. Disse kakene stekte man samtidig med at man ystet. Varmen måtte man jo nytte som best man kunne. Gorojernet har lange håndtak som man kunne bruke når jernet skulle plasseres under gryta.

– Kom det ikke noen friere da?

– Tjaa, det hendte vel det, men de hadde gjerne et annet ærend å framføre, forteller Ingrid. Hvor i all verden hadde det blitt av hestene, fikk budeiene høre...

– Jo, dette har jeg erfaring med, bryter Gudmund inn. – Jeg husker at jeg som smågutt var på setra til Kari Flaten, og så kom Lars på besøk. Han prøvde å få meg unna med sukkertøy, men jeg tittet stadig fram fra hemsen. – Ta hele dropsstrylla, du, sa Lars. – Og dette var mer interessant for meg enn å følge med på hva som forgikk nede, minnes Gudmund.

Skalkefest
Oster kan ha ulik grad av mykhet, og noen skorper blir for harde. Men Arne G. P. vet råd. Om kvelden steker han gjerne slike osteskorper slik at det lukter kvitost i hele huset, forteller Kjellaug.

Om budeiene

Mathea

• Ingrid Grøv var budeie på Skarsetra i Muggedalen.

• Marie Fekjær var budeie på Aurdalssetra i Vassfaret.

• Mathea Flattum bestyrte Kaputsetra i Djupedalen, ved Reset.. Bua er på seteranlegget på Bautahaugen.

Oppslag fra i sommer:

• Kvitost

• Primost

• Kinning