Hedalen.no kommenterer
Behov for å satse på skole?

I Hedalen er det ikke uvanlig at lærere for egen regning handler inn varer til Hedalen barne- og ungdomsskole. Nylig ga husmorlaget penger til skolen slik at den bedre skal være i stand til å gjennomføre praktisk undervisning i faget Mat og helse.

I januar satte vi søkelyset på IKT. Se disse oppslagene:

• Når teknologien svikter
• Teknisk tidstyv ved Hbu
• Varsler bedre tider for IKT-systemene i skolene.

Til den aktuelle saken nå har rådmannen har gitt følgende kommentarer:

Jeg har ikke hørt om at lærerne kjøper inn varer for egen regning til bruk i undervisningen. Det forventes da heller ikke at de gjør det. Ingen av skolene har brukt opp årets budsjett på art 1107 Matvarer i undervisning.
Utviklingen i artene Fritt skolemateriell, Materiell og Matvarer i undervisning de tre siste år er følgende (sum regnskap): 2009: 493000, 2010: 597000, 2011 (hittil): 714000.

Om budsjettprosessen uttaler han dette:

Budsjettprosessen er forholdsvis tidkrevende.  Tjenesteledernes innspill tar utgangspunkt i interne drøftinger på de ulike tjenesteområdene. Her involveres både tillitsvalgte og fagledere, bl.a. rektorene.  Drøftingene gjenspeiler de ulike behov/planer/ønsker/endringer/sentrale statlige føringer etc. som gjelder tjenesteområdene, og dette meldes som innspill fra tjenestelederne til meg. Med bakgrunn i dette legger jeg fram forslag om rammer for tjenesteområdene til politisk behandling.

Kommunestyret vedtar budsjettet som rammer på tjenestenivå, slik at den enkelte tjenesteleder har en ramme for hele sitt ansvarsområde å forholde seg til. Da er det i stor grad opp til tjenesteleder å prioritere innen denne rammen, og da kan det i løpet av et budsjettår være nødvendig å omprioritere innen området, f.eks. mellom skoler eller mellom barnehager. Det gis normalt ikke tilleggsbevilgninger gjennom året, men det kan være aktuelt dersom det skjer store uforutsette driftsendringer, eller det kommer store uforutsette utgifter som en ikke har herredømme over innen et tjenesteområde.

Hvordan tjenesteområdene ønsker å innrette sine tjenester innen de gitte budsjettrammene, blir jevnlig tilbakemeldt, sammen med en beskrivelse av hvilke utfordringer en står overfor.

Hvis deler av tjenesteområdet, f.eks. skolene, ønsker å bruke de tildelte ressursene på forskjellig måte, er dette først og fremst en sak mellom faglederne og tjenesteleder, så lenge en holder seg innenfor de politiske føringer som er gitt.

 

• Se kommentaren Samstemt skolesatsing.

Matvarer i undervisningen
Årsregnskapet for 2010 forteller en del om pengebruken til Mat og helse på skolene i Sør-Aurdal.

• Se læreplanen i faget Mat og helse.
• Se også Utdanningsdirektoratets veiledning til læreplan i Mat og helse.

Planen sier at timetallet for 1.-7. trinn skal være 114 (klokketimer). På 8.-10. trinn skal det være 85. Dette betyr at timetallet i løpet av 7 år på barnetrinnet skal være 114 og 3 år på ungdomstrinnet 85. Fordeler vi disse timene likt ut på år, skulle barnetrinnet i 2010 ha 16,3 timer og ungdomstrinnet 28 timer.

På Hedalen barne- og ungdomsskole var det i 2010 98 elever, 70 på barnetrinnet og 28 på ungdomstrinnet.

Enkelt sagt kan vi si at budsjettet til mat og helse gir 132 kroner per elev per år på Hbu. Deler vi dette inn etter undervisningsårets 37 uker, blir satsen 3,60 kroner per uke per elev. Da har vi sett bort fra at alle elevene egentlig skulle ha hatt skolefrukt. Den ordningen har Hbu avskaffet mens SAUS deler frukten i biter, blant annet for å spare penger.

Ordningen med gratis frukt og grønnsaker for alle elever på skoler med ungdomstrinn, det vil si både rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) og kombinerte skoler (1.-10. trinn), ble innført fra skoleåret 2007/2008.

Forskriften til opplæringsloven pålegger at det skal være et daglig tilbud. (Kilde)

I 2011 mottok Sør-Aurdal kommune 176 000 kroner i tilskudd til denne ordningen. (Kilde). (Dette blir vel 850 kroner per elev til SAUS og Hbu.)

Noen momenter

• Det er læreplanens mål og lokale læreplaner som er utgangspunktet for undervisningen.
• Faget Mat og helse innholder både teori og praksis.
• Skolene skal organisere undervisningen slik at timetallet i læreplanen følges.
• Det er ikke nødvendig å ha undervisning i faget på alle trinn hver uke.

Noen kommentarer
Det er et faktum at det har vært betydelige nedskjæringer på skolenes driftsbudsjetter. Ressursknappheten på budsjettet til Mat og helse er ikke enestående. Å vise til at skolene kan overføre mellom budsjettposter når det er lite å hente, hjelper ikke.

Konsekvensen av dette kan blant annet bli at elevene ikke får den undervisningen de burde få, at ekskursjoner uteblir, at det fortsatt mangler lærebøker i skolene - til tross for ekstrabevilgning - og at lærere og bygdefolk sponser skolen i Hedalen.

Så kan både velgere og politikere reflektere om det er slik vi ønsker å ha det i årene som kommer.