• Startsida

• Pilegrimen

• Utbygging

• Middagsbønn

• Pilegrimspass

Pilegrimsvandringa

• Vandringa

• Flere bilder

På Hølersetra

• Samling

• Avslutning

Søndag i Hedalen

• Spelet – 1. scene

• Spelet – 2. scene

• Spelet – 3. scene

• Spelet – 4. scene

• Spelet – 5. scene

• Spelet – 6. scene

• Kveldssang

• Det varme lyset

Etter tidebønnen kommer en pilegrim fram til alteret i stavkirka.

«Jeg er Eyolf Arneson og har vært på pilegrimsvandring i en vinter og to somre. Nu er jeg kommet hit til bygden og ble glad da jeg skjønte at det var tidebønn i denne vakre kirken.»

Presten oppfordrer Eyolf til å fortelle om vandringen han har vært ute på.

«Jo, jeg ville så gjerne til Hellig Olavs by, Nidaros, og få be ved skrinet til vår helgen. Jeg har gått fra viken uten ved havet, og det har vært en strabasiøs ferd. Jeg har vært i snøstorm oppe i fjellene og har holdt på å sette livet til. Dovre het visst dette fjellet.

Men Vår Herre lot meg lede til ei steinbu, så jeg reddet livet. Ellers har jeg ligget i løer og der det måtte falle seg. Det er langt mellom sælehusene som er spesielt for oss pilegrimer.»

Biskopen ber nå Eyolf fortelle mer.
– Det viser seg at pilegrimen har en blind sønn på ti år. Eyolf har lagt ut på pilegrimsvandring for å be ved Olavsskrinet i Nidaros. Han har  hørt at dette kan hjelpe.

Eyolf tar fram pilegrimsmerket han har fått i Nidaros. Så forteller han at dette vil han legge over sønnens øyner når han kommer hjem.

«Han gjør ofte gjærtegn, han, Olav Digre.»

Eyolf blir spurt om hva han vil i denne kirken.

«Hjem fra Nidaros tok jeg båt til Bjørgvin, vandret etter lange fjorder, dro over fjellet ba for gutten min ved St Tomaskirken på Fillefjell. 

Nå skal jeg til Hedalen kirke, for jeg har hørt at det er et relikvieskrin der og en vidunderlig vakker madonna, og jeg vil oc be der. På min ferd videre skal jeg til Bønsnes kirke i Kong Rings rike før jeg vandre hjem til Viken.»

Eyolf vender seg nå mot menigheten:

«Men, jeg har hørt at flere her i Reinli vil slå følge med meg over til Hedalen, er det ik så? Her er jeg! Vi møtes utenfor kirken etterpå og snakker sammen om ferden.»

Skalden kommer så fram:

«Med helg i hugen har vi vigsla kyrkja. På haugen vene her skal ho stå. Og varme sola og bleike månen skal skine på ho i alle år. Med bøygde hovud og mjuke hjarto me ut av døra skal vandre no. Men,- med mø i kyrkja har høyrt på presten har sanden runni i timeglaset.