På Hølersetra

Kirken ble fylt til trengsel da det var kveldssang i Hedalen stavkirke i forbindelse med "Underveis". Flere måtte vente ute.

Menigheten fikk oppleve vakker sang og musikk ledet av Trond Bråthen og Hedalen sangkor. Lovsanger og pilegrimssalmer fikk stor plass i gudstjenesten.

Preken ved Kjell Ellefsen

Så er vi ved målet. – Pilegrimer gikk ikke en tur på måfå – nei de hadde et mål for sin vandring. De søkte Gud på hellige steder, de søkte nåde. Ved enden av sin vandring håpet de å finne nåde, Guds nåde.

Pilegrimen Eyolf, som vi møtte i Reinli i går, hadde vært i Nidaros og bedt ved helgenkongens skriv for sin blinde sønn. Så hadde han fulgt kysten til Bergen for så å gå over fjellet. Han hadde bedt ved St. Tomas på Filefjell og tenkte seg til Hedalen og videre til Bønsnes. -Hele tiden for å be om Guds hjelp og Guds nåde for sønnen sin.

Romanfiguren Kristin Lavransdatter dro med sin lille sønn på ryggen på pilegrimsferd til Nidaros. Hennes ferd var en botsferd. Hun skulle gå for å søke tilgivelse for sine mange synder. Hun gikk for å finne nåde.

Vi er ved målet for vår vandring denne helga. Jeg håper vandrerne har hatt en fin tur, opplevd mye fint både i naturen og i fellesskap med de andre vandrerne.

Her utenfor kirken har vi sett historien bli gjort levende for oss gjennom spelet. Det hjelper oss til å få et bilde på hva som en gang skjedde.

Evangeliet om Jesus Kristus er mer enn en beretning om det som skjedde for 2000 år siden. Evangeliet sier oss at Jesus Kristus er en levende Herre og Frelser som søker fellesskap med hver og en av oss. Det betyr at han er å finne her og nå. Vi har hans løfte på at han er her for å møte oss med sitt evangelium.

Vi leser fra Matteusevangeliet:

Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.

Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en mann som bygde huset sitt på sand. Regnet skylte ned, elvene flommet og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.

Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. For han lærte med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

Jesus holder opp for oss en klok mann som forbilde. Hva særpreget denne kloke mannen? Hans klokskap var ikke bygningsmesterens fagkunnskap. For vi skjønner fort at det ikke er husbygging Jesus er opptatt av.

Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

Det er tydelig at denne klokskapen ikke bare sitter i hodet, i tankene. Her dreier det seg om en helhet - om ekthet.

Det dreier seg om å høre og gjøre – lytte til Jesu ord, og gjøre etter dem. Liv og tro hører sammen.

Det var tydeligvis det som gjorde mannen i lignelsen til en klok mann. Dette er kallet til oss: Ta imot evangeliet om Jesus Kristus – ta imot det som noe dyrebart, og la det få prege livene våre.

Vi bygger våre liv gjennom utdannelse, arbeid, økonomi og familien. Men er det nok? 

Hva søkte pilegrimene ved enden av sin vei? De søkte nåde – de håpet å finne Guds nåde. Guds nåde i ordet om Jesus Kristus er fortsatt å finne her i kirken. Det er en annen klokskap enn den som dyrkes i det effektive samfunnet som styres av pengemakt.

Evangeliet dreier seg om nådens klokskap. – Vi er underveis gjennom tiden – fortsatt er nåde å finne. Nåden finner du hos Jesus Kristus.