|
|
 |
|
Spor av kirke– og folkeliv i Sør– Aurdal gjennom 900 år |
|
Pilegrimsvandringa
På Hølersetra
Søndag i Hedalen:
-
Spelet – 1. scene
Ved Hedalen stavkirke fikk vi overvære flere historiske tablåer forfattet
av Gudbjørg Fønhus Stensrud.
Tablåene ble framført av Begnadalen amatørteaterlag og Hedalen ungdomslag.
Teksten til tablåene blir gjengitt på de følgende sidene sammen med bilder tatt under forestillinga.
Kirka bygges
| To menn (far og sønn) kommer med ølboller og leiende på en sau. Møter en prest medfølgesvenn. P: – Signe dagen! Hvor skal så dere hen? 1: – Til midtsommerblotet borti bygda her. Du ser vel at vi har med ein sau? 2: – Og lautboller med mjød i. P: – Og hvorfor det? |
 |
1: – Vi skal be te guda våre om godt år og fred.
Og så vil je ha gjort dessa steina hellige.
2: – Og så ska vi be om fruktbare mødre. Ja, for du veit vel at guda liker at ein skvetter blod og mjød på dei?
P: – Si meg, tror dere ikke på Kvite–Krist her i bygda? Og har dere ikke ei kirke?
1: (drar på det) – Jo, det e nokkon få som ber te Kvite– Krist, men dei e itte så mange. Vi ofrer te fedra våre, og, vi, for dei lever ennå i haug og røys. Og dei kan gjera lagnaden vår god, hvis vi itte glømmer dei.
2: – Men hvis vi glømmer dei, ødelegg dei oss.
P: (ergerlig) – Men har dere ikke ei kirke, sier jeg!
2: – Jo, det har vi, men ho e røten og dårlig. Du ser ho der! (peker)
1: – Itte e det så mange som går dit, hell. Det e helst slike som har vere borte frå bygda
– ei tid, i Vikahell– slikt.
P: (sint) – Men vet dere ikke at det bare er den allmektige Gud vi kan stole på– Og
Kvite-Krist som han sendte til jorda! (holder fram halskorset)
Prestens følgesvenn river sverdet, kaster det i lufta og tar det igjen i handtaket.
Bygdekarene kvekker til, redde.
|
1
og
2: – Jo, si det, men. Je veit itte akkurat hå je ska tru, je. P: – Dere kan ikke være bekjent av at den allmektige Gud skal bo i et slikt elendig hus av stein og torv. (peker) Dere må lage et fint stavhus til han. E du prest, du, slik som du talar! |
2:
– Og her e det ingen som kan bygge slike stavhus, hell.
P: – Jeg er Andreas, prest og biskop Gregorius har sendt meg rundt i landet for å se til med kirkebyggene. Biskopen har mange ører. Biskop Gregorius vil bli meget vred når han hører om Hedalens befolkning og deres avgudsdyrkelse. Vi som kjenner
Kvite– Krist driver ikke med slikt (kommanderende).– Her må bygges ny kirke.
Ny kjørke! Åssen ska vi få te det, da... (fortvila)
P: – Kall bygdefolket sammen til ting. Innen vinterdagen skal dere ha tatt ut temmer til et Gudshus. Trærne skal slindes og og stå i fire somre før de hogges. Sank myrmalm og fyll blestergropene. Jeg har sett flere av dem over åsene her. Ha flinke smeder klare til å smi låser og beslag når den tid kommer.
Karene bøyer hodene.
1: – Ja, ja, vi ska nå prate ved dei...
2. – Gå heim med offergavene. Det er Kristus som er livets herre her i Hedalen. Han er sterkere enn djevelens ånder, det må dere snart forstå!
Karene: Ja, ja, ja...
P:
– Jeg skal sende folk hit som kan bygge stavhus når fire somre er gått. Da er de ferdige med ei kirke på andre sida av fjellet. De kommer fra et land langt borte og kan lære dere dette. Farvel og bring videre hva jeg har sagt! Biskop Gregorius vil bli underrettet herom og kommer til å følge med på at dette blir gjort.
Presten og følgesvennen går. Karene står tafatte igjen.
1: – Det ser ut som vi lyt slutte med denna ofringa vår, da! Men je liker det itte
Detta har både'n far og far hass og alle fer oss drivi med.
Men du såg vel hå kvasse sverd dei hadde?
2: – Ja, og je har hørt at øvrigheitas sverd bit te og med på kvennsteiner.
(løfter hodet og peker) – Nei, men sjå på regnbågån!
1: – Å trøste øss! Detta betyr at vi må gjera som denna storkaren sa. Detta e eit tegn
te øss, det e je sikker på!
2: – Ja, je tol nå itte anna je, nå. Je har nå tenkt litt på at je kanskje borde gå kjørka
med, je. Je har itte sagt det te nokkon, men... Det spørs om itte detta e det rette, lell.
2:
Så får vi vel gå hematt, da, og ta øss ein tur rundt i bygda og prate
ved folk om å få te eit ting snart.